Strengere krav til hytta

Uisolerte skjønnheter som dette vil trues av de nye reglene

Neste høst slår de nye energikravene til hytter inn for fullt. Kravene vil føre til at nybygde hytter blir dyrere, og at man mister en god del frihet i utforming. Det hele kommer av at energikravene som lenge har vært gjeldende for vanlige boliger også vil gjelde for hytter mellom 50 og 150 kvadrat. For hytter over 150 blir det enda et hakk strengere. De blir som småhus å regne. Alt under 50 kvadrat stilles det ingen energikrav til, og laftede hytter får egne regler.
- Etter de nye reglene trer i kraft vil nok en del tenke seg godt om før de går over terskelen til en 150 kvadrats hytte, sier teknisk sjef Snorre Bjørkum i Norgeshus, som allerede har begynt å innarbeide ny energistandard i framtidas hytter. - Siden de fleste nye hytter som selges i dag ligger under 150 kvadrat, vil de nye kravene bety lite for utsende til hyttene første omgang, sier Bjørkum til Hytteavisen.no. Kravene får konsekvenser for tykkelse på isolasjon, kvalitet på vindusglass og tetting mot vind. Ingen av hytteprodusentene har prisene klare, men alle regner med en prisøkning som følge av kravene.

Frostfri fordel
Det er den rød-grønne regjeringens energisparetiltak som nå påvirker hyttebransjen. Myndighetenes mål er å redusere energibruken i alle typer bygg med 25%.
- Vi ser i utgangspunktet positivt på nye krav om isolering av fritidsboliger. Mange hytter har idag en slik standard at det er en fordel holde hytta frostfri året rundt. Da er det viktig å ta vare på varmen som produseres. Man kan kanskje sette spørsmålstegn ved dette der man har tomter uten strøm. Men uansett så er vel dette positivt i disse "miljøtider", sier salgssjef Werner Øverli hos Jøra Bygg, som heller ikke regner med at gjennomsnitts hyttas utseende i noen grad vil bli påvirket av kravene.

Som et lite hus
- Vi trenger bare å gjøre enkle grep for å imøtekomme kravene for våre hytter inntil 150 kvadrat, sier han. Når det gjelder 150 kvadrat-grensen vil Øverli se på modellene han har som ligger rett over denne grensa. Det kan se ut som at en hytte på f.eks 155 m2 vil komme uheldig ut i pris i forhold til en på 149 m2. - Dette er kanskje noe kundene bør vurdere ved valg av hytte, sier Øverli.
Arkitekt Rolf J. Lindeberg ved Heggheims arkitektkontor tegner hyttene for Jøra bygg og presiserer at hytter over 150 m2 får samme krav som eneboliger. Dette går på krav om lite luftutskifting(tett konstruksjon), eget ventilasjonsanlegg med høye krav om varmegjenvinning og svært høy standard på isolasjon. Her vil det nødvendigvis bli et lite kostnadshopp.

Minimum og totalt
For den vanlige hyttekjøper kan de nye energiregnskapene bety at man kan se langt etter store panorama vinduer, og møte en rød-grønn heffalump i hyttedrømmen. Fordi energikravene til vinduer økes vesentlig vil åpne flater bli langt mer kostbart en tidligere. Ønsker man store vinduer må man nemlig enten kjøpe svindyre glass, eller øke mengden isolasjon i resten av hytta, for å jevne ut energitapet og oppfylle totalkravet.
- Det er et minimumskrav på energienskaper til vegger, vinduer, gulv og tak. Følger man dette slavisk kan man komme kostbart ut og godt under helhetskravet. Mange vil nok derfor planlegge energitapet slik at man holder seg nøyaktig under helhetskravet, etter nærmere dialog med leverandøren, sier Snorre Bjørkum hos Norgeshus.

Laftede hytter får egne energiregler

Vi har en vinner
Laftebygg har lang tradisjon i Norge og det er gitt egne krav for disse. Mye tyder på at laftebygg etter de nye reglene kan få et lite oppsving, siden kravene ikke blir slike strenge som for andre hytter. Reint praktisk er det tømmerets tykkelse som her er avgjørende, minimum 6" for fritidsboliger 50-150 kvm og 8" for fritidsboliger over 150 kvm samt bolighus. Disse spesifikasjonene må alle lafteprodusenter møte.
- For å dokumentere våre laftekasser har vi lenge arbeidet med å endre knutegeomtrien, forbedret og testet den for tetthet og vanninntrengning i laboratorier. Ved riktig utforming har vi sett at energiegenskapene til laftede bygg kan bli svært gode, forteller Ole Eliassen hos Røroshytta, en av flere produsenter av laftede hytter.