Ja og nei til boplikt i Larkollen

Rygge-ordfører Inger-Lise Skartlien sier nei til utredning av boplikt her på Støtvigjordet i Larkollen. Foto: Per L. Johansen

Det var for halvannet år siden, nærmere bestemt 10. juli 2008, at Rygge-ordføreren sto frem i Moss Avis under tittelen «Skartlien vil vurdere boplikt». Da sa hun blant annet at « ... det er på tide at Rygge kommune tar en diskusjon om hva vi vil med Larkollen. Boplikt er så absolutt ett av de momentene vi nå er nødt til å diskutere».

Men da Jon Aga (SV) i en interpellasjon i Rygge kommunestyre 4. mars tok til orde for en begrenset boplikt i den kommende bebyggelsen på Støtvigjordet, ga Skartlien klar beskjed: Ordføreren kommer ikke til å ta initiativ til en slik utredning som Aga ber om. Dette er SV-veteranen svært lite fornøyd med. Han krever «action». Nå. - Det har gått halvannet år uten at ordføreren har satt i gang en utredning av boplikt i deler av Larkollen. Nå har vi ventet lenge nok. Det er på tide å handle, har Aga sagt til Moss Avis tidligere. - Dette er særlig viktig nå som det sentralt beliggende Støtvigjordet skal reguleres. Ønsker vi at det flotte området skal bebos av feriegjester, eller ønsker vi nye fastboende som er med på å skape et levende lokalmiljø, spør han.

- Hvorfor en slik kuvending, ordfører? - Det er ikke snakk om noen kuvending. Ønsket om å utrede noe såpass drastisk som boplikt må være forankret i et politisk flertall. Det finnes ikke i Rygge i dag. Før interpellasjonen fra Jon Aga ble besvart i kommunestyret, hadde jeg sondert med både H, Frp og mitt eget Ap. Ingen av de tre store partiene har noe ønske om å innføre boplikt, sier hun. - Meg bekjent er det bare to av 27 medlemmer i kommunestyret, Aga og Hege Solberg Sandtrø (H), som vil ha boplikt på Støtvigjordet. Det er ikke grunn god nok til å lesse enda en tung utredning over på rådmannen og hans stab, legger hun til.

Da Inger-Lise Skartlien ble spurt av Moss Avis i 2008, visste hun ikke nok om boplikt, sier hun. - Etter hvert har jeg lest meg opp. Og det er dokumentert gjennom utredninger at boplikt ikke fungerer godt som virkemiddel for økt bosetting i de kommunene som har innført det, sier hun. - Hvordan det? - Blant annet fordi boplikt er vanskelig for kommunen å håndheve. Det oppfordrer til angiveri. Folk som kjøper hus på Støtvigjordet, kan være ukependlere, for eksempel. Det finnes i det hele tatt nok av smutthull for den som måtte ønske å sno seg unna en eventuell boplikt, sier Inger-Lise Skartlien, som mener at Støtvigjordet må gjøres så attraktivt og tilgjengelig som overhodet mulig, slik at folk velger å bo der året rundt.

 

RELATERTE SAKER:

Boplikten i Larvik for fall?

Også Hvaler med offensiv mot brudd på boplikten