- Noen må stusses i nakken, mens andre trenger snauklipp for å bli pene igjen, forteller de.
Liaåsen fiskeforening organiserer salg av fiskekort i området og har sett seg nødt til å gå til det drastiske skritt å la knivene suse i sivet. Det ligger 160 hytter i fjellområdet, ca 900 m.o.h. i Bagn.
Sjø-frisøren stiller med verdens største barbermaskin, den kan gå både over land og på vann, utstyrt med tre meters kniver som kan klippe ned til to meters dyp.

Sjø-barbering skjer med spesialutstyr

Viktig å fjerne siv nå
- Sivetbeltet brer seg hurtig utover og legger en livløs våt “ørken” igjen etter seg seg, med dårlig vannutskifting og stadig mer opphoping av døde stengler og blader, det er fare for gjengroing i mange sjøer. Sivbeltet er et resultat av mange års gradvis utslipp av næringsstoffer, og alt tyder på at sivet nå er på et nivå som tar kontroll over sjøene forklarer professor Tore Krogstad ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Han mener allikevel det er håp om å få snudd trenden. En rekke vellykkede prosjektet er gjort bl.a. i Sverige for å stanse igjengroing av døende innsjøer. Dette har man oppnådd ved hard høsting av siv.

Årlig dårlig syklus
- Når vinteren kommer dør sivet. Det døde plantematerialet inneholder store mengder fosfor som løses opp i vannmassene, og fører til økende algevekst og dårlig vannkvalitet, forklarer han. Dette er en ond sirkel der sivet vinner hvis man ikke gjør noe, men jo lenger man venter desto større vil kostnadene bli.
Siden sivbeltene er mange års opphoping av levende materiale, vil man ved å høste sivet få tatt ut en “bank” av forurensning, der fosfor er nøkkelstoffet. Målinger har vist at sivet inneholder store mengder av dette, som også er årsaken bak de store algeoppblomstringene i ferskvann. Ved å slå to mål med siv kan man fjerne tilsvarende mengde fosfor som en vanlig husholdning produserer på et helt år.

Bedre miljø
Ved å fjerne sivet får man bedre sirkulasjon i vannmassene og utskifting av vannet ved at vind og bølger kan komme tilbake til tapte områder, oksygenere og skape biologisk mangfold.
Dette blir en kamp om å redde sjøene fra ytterligere forverring, men å slå siv er en forholdsvis rimelig metode. I Sverige startet man med slike tiltak for 15 år siden, og sivklipping er fulltids beskjeftigelse for et femtitalls personer, bare i Stockholms len går det hele sommeren 6 klippemaskiner kontinuerlig for å holde vannkvaliteten oppe.
Siden planten er avhengig av luft for å leve vil klipping kunne sette vekstene ut av spill der den ikke er ønskelig, og etter 1-2 år med klipping vil sivbeltet krympe.

Henter fra bunnnen
For å vokse trenger sivet næring. De tar tungt tilgjengelig fosfor fra bunnen og bygger det inn i plantemassen både i organisk bundet form og som uorganisk fosfor i cellene. Så lenge fosforet er inne i en voksende plante vil det ikke være tilgjengelig for algevekst i vannet og plantene vil dermed fungere som en fangvekst for fosfor. Gjennom høsten og vinteren dør plantene, frost ødelegger plantecellene, plantematerialet råtner og fosforet som ble tatt opp i sommersesongen blir nå i stor grad transportert ut i vannet som uorganisk lett biologisk tilgjengelig fosfor. Plantene har altså overført tungt tilgjengelig fosfor fra bunnen til lett tilgjengelig fosfor i vannet, med svært negativ virkning på vannmiljøet forklarer Krogstad.

Ved å trimme bort sivet øker vannkvaliteten og fiskefangsten kan bli større.

Som på land
-Dette er en naturlig prosess som også skjer på land, og som fører til økt avrenning av løst fosfor om våren fra grasdekte arealer, forklarer Krogstad. Ved å høste sivet uten at røttene ødelegges vil man ta potensielt algetilgjengelig fosfor ut av sjøen samtidig som man gjør det mulig for nytt siv å vokse opp neste sesong klar for ny akkumulering av næringsstoffer.

Høstingen av sivet vil dermed over tid bidra til en utarming av sedimentene for fosfor i strandsonen og dermed redusere næringstilgangen for alger og bedre vannkvaliteten.
- Sivhøsting er et viktig tiltak for å ta fosfor ut fra sjøene, og kommer i tillegg til alle de tiltakene som er i gang i jordbruket for å redusere utslippene fra land og som er den store kilden til det fosforet som ligger tilgjengelig i innsjøbunnen, avslutter Krogstad.