- Ofte har det vært fallerte forretningsfolk ute for å tjene raske penger som står bak de verste eksemplene på dårlig utførte laftehytter. Men den norske håndverkerstanden har også hatt det for travelt, sier Svein Oppegaard, som stadig blir tilkalt som fagkyndig i rettsaker som nå går for fullt.

Svein Oppegård svinger øksa over laftebransjen. Se ikke på pris alene når det gjelder laftede bygg. Det billigste står dessverre i fare for å være det dårligste, sier Oppegaard til Hytteavisen.no. Foto: Tommy C. Olsen

Stor vekst – lite kritisk
Mens hyttemarkedet nå tørker inn er det mange laftehytter som tørker – og folk som tørker tårer. Dessverre skulle tømmeret ha gjort dette i god tid før de ble satt opp. Ofte handler det om laftede hytter fra Østeuropa, i verste fall har man bygget hytter av ferske stokker, som med tid og stunder tørker, vrir og vrenger seg.
- Jeg må si at kundene også er på grensen til det naïve. Et eksempel er en som ringte meg og sa han hadde kjøpt en laftet hytte. Jeg spurte om det var bra håndverk. Kjøperen svarte at den så fin(?) ut, og at han dessuten selv var ingeniør, og dessuten i olje og gass, så dette hadde han greie på. Slike eksempler finnes det mange av, og gjennom siste gullalder i byggebransjen har det på bred front vært alt for lett å få slippe til med hammer og sag.

Hold igjen 15 prosent
Oppegaard anbefaler hyttekjøpere å få det slik at man holder tilbake minst 15 % av betalingen til det ha gått et år, og har man ikke selv kompetanse i bygge¬teknikk bør man ha en fagkyndig person til hjelp under sluttbefaring av bygget. - Det er dessuten lover og regler som regulerer dette, både Norsk Standard for bygg og Bustadoppføringsloven gjelder for kjøp av bygg, og man må for guds skyld få skrevet en kontrakt på det hele, de som foreslår å skippe kontrakten er skumle aktører, sier Oppegaard, som anbefaler sterkt at man snakker med referanser til den aktuelle leverandør. Det er bedre å være for skeptisk enn for naiv, særlig siden man ofte snakker om mye penger.

Konkurser i fleng
- Enkelte kjøpere har vært heldige og blitt reddet av forsikringsselskapet, i de tilfeller leverandøren har vært insolvent. Nå har flere forsikringsselskaper skjønt lunta og strøket passusen i vilkårene. Hvis leverandører får forskudd og går konkurs kan man risikere å tape pengene, understreker Oppegaard som legger vekt på at i disse urolige tider skal man være ekstra årvåken.
- Jeg kjenner nå til 7 konkrete rettsaker som har endt i herredsretten og tingretten, og jeg har i flere tilfeller vært engasjert på kjøpers side. Ved tre av disse har det vært utenlandske leverandører involvert. Alle har endt med forlik eller dom i kjøpers favør, forteller Oppegaard. I ett tilfelle hadde sogar dommeren gått laftekurs. Det ble en smal sak å bli enig.

Mange saker
Som regel ender det ikke som hytta til Lasse Kjus, der produsenten måtte ta tilbake rubbel og bit. Ofte blir leverandør enig med kjøper om å utbedre manglene, ved å tette sprekker og flikke på det dårlige håndverket. Det er en løsning og ikke alle blir lykkelig med.
Men det er ikke bare laftet virke som svikter. Ved ett tilfelle hadde byggmester glemt å ta høyde for vekten av torvtak og vekt av snø tilsammen, og taket sviktet. I et annet tilfelle måtte bygget kles inn med panel, siden det var umulig å få det tett. Vann rant inn.
- Det er trist å se at så mange har gått fem på, mitt råd er å ikke gi seg, forhøre seg med fagfolk og kjempe med nebb og klør. Se ikke på pris alene når det gjelder laftede bygg. Det billigste står dessverre i fare for å være det dårligste, sier Oppegaard til Hytteavisen.no.