Vi har langtfra full oversikt på hvor de små gnagerne opptrer i uvanlig store mengder, men en sykkeltur gjennom deler av Buskerud og Telemark talte i alle fall et veldig tydelig språk. Det lå flate lemen ganske så tett langs bilveien.

Sjuk lemen

I nærheten av Rjukan fikk vi også høre om døde dyr ute i terrenget, med blodig snute. Det tyder på sjukdom hos dyra, kanskje harepest, uten at vi har forutsetninger for å stille noen diagnose ut fra denne beskrivelsen. Uansett er det i alle fall slik at store mengder av en art gjerne fører til smittsomme sjukdommer.

Vær forsiktige med vannet

Enten smågnagerne ligger ute i naturen og råtner eller de bærer med seg smitte som også kan ramme mennesker, gjelder det å være litt forsiktige, særlig med drikkevannet.

Derfor advares det mot å drikke av små vann, små bekker og kanskje også brønnvann.

Så akkurat i år kan det være lurt å ta med drikkevann hjemmefra også i områder hvor godt drikkevann vanligvis er lett tilgjengelig.

Mye positivt med gode smågnagerår

At det er lemenår, har som nevnt noen ulemper, men biologisk er det stort sett bare positivt. Rovfugler og rovdyr har lett tilgang på mat, og for eksempel rypekyllingene greier seg bra. Dermed blir det mer av det meste, også trolig for rypejegerne.

Rein matematikk

Selvom næringstilgangen er god, er det nesten utrolig at det er mulig å formere seg så voldsomt som lemen. Vel, ikke når du får vite følgende: 

De får vanligvis fem til sju unger i hvert kull, men det skal visst være observert 16.

De går drektige i tre uker og kan bli drektige på nytt igjen samme dag som de føder.

De blir kjønnsmodne etter to-tre uker.

Da er det jammen godt ikke alle overlever.