Mindre forurensning og mer laks i Otra

Bakgrunn
Fra 1950-tallet til midten av 1990-tallet var vannkvaliteten i Otra giftig for laks. Lakseførende strekning av vassdraget var påvirket av forsuring og industriforurensning. I juni 1995 ble det etablert en avløpsledning som førte forurenset vann fra industrien i Vennesla direkte til dypt vann i Kristiansandsfjorden. Sur nedbør ble også redusert utover 1990-tallet. Samlet førte disse tiltakene til en betydelig bedre vannkvalitet i Otra på slutten av 1990-tallet.  

Fra slutten av 1990-tallet økte laksefangstene i Otra.  På 2000-tallet nådde fangstene historiske nivåer, og har variert mellom 6 og 10 tonn. Mens den vannkjemiske overvåkingen fram til 2000 tydet på at vassdraget fortsatt var episodisk påvirket av forsuring, tydet høy laksefangst på at vannkvaliteten var god. Et naturlig spørsmål var da: Hadde vannkvaliteten i Otra blitt tilfredsstillende for egenrekruttering av laks, eller kom laksen som ble fanget i Otra fra andre vassdrag? Er det nødvendig å starte kalking for å sikre laksen for framtida?

NIVA og NINA søkte Direktoratet for naturforvaltning (DN) samt krypsivfondet i Otra om tilskudd til å belyse disse problemstillingene i 2006.

Endringer i vannkvalitet på 2000-tallet
Bedringen i vannkvalitet som startet på 1990-tallet og fortsatte fram til 2002. Deretter har forbedringen stoppet opp. Denne stagnasjonen er i tråd med det som måles i andre elver på Sørlandet og skyldes at sur nedbør i dag ikke minker like mye som på 1990-tallet.

Dagens vannkvalitet i Otra er neppe dødelig for laksunger fram til smoltstadiet (unger som forlater elva for å vokse seg store i havet), men den kan fortsatt forringe smoltkvaliteten ved å redusere smoltens evne til å tåle overgangen fra ferskvann til saltvann. Økt dødlighet i sjøen antas å variere fra år til år, og er knyttet til variasjon i vannkvalitet i elva.

Dagens forsuringsepisoder knyttes primært til vannkjemien i sidebekkene mellom Byglandsfjorden og Venneslafjorden. Når vannbidraget fra disse bekkene øker, øker tilførslen av surt vann til Otra. Reguleringen av vassdraget bidrar til å forsterke episodene fordi det relative vannbidraget fra sidebekkene øker når vann holdes tilbake i Byglandsfjorden.

Den opprinnelige laksebestanden i Otra er utryddet
Resultatene viser at den opprinnelige laksebestanden i Otra er utryddet. Laks som ble fanget i Otra fra 1996 til 2006 har en annen genetisk sammensetning enn den som ble fanget i 1935. Forskjellene gjenspeiles også i livshistorie. Historisk ble det fanget mye mellom- og storlaks i Otra, mens fangstene nå domineres av smålaks.

Hvor kommer laksen fanget i Otra fra?
Laks fanget i Otra kan være født i Otra, men også i andre elver i regionen. Vi testet om laks fanget i Otra var genetisk mest lik laksen som gytte der én generasjon før, eller om de liknet mer på laks fanget i naboelvene Mandalselva og Tovdalselva, eller i de nærmeste store lakseelvene Numedalslågen og Bjerkreimselva . Testen antydet at rundt 40 % av laksen som vandret opp i Otra på starten av 2000-tallet var egenrekruttert. Graden av egenrekruttering er økende og var 55-70 % i 2005 og 2006. Disse undersøkelsene kan tyde på at en ny ”Otralaks” er i ferd med å etablere seg.

Framtidig utvikling
Basert på kunnskap om vannkjemi fram til 2006 kan ikke Otra friskmeldes i forhold påvirkning av sur nedbør. Forbedringen i vannkvalitet som påvises fram til 2002 har stoppet opp. Som følge av variasjoner i vannkjemi fra år-til-år og gjennom sesongen, vurderes Otra fortsatt til å være i faresonen. Dette betyr at relativt små endringer i vannkjemi kan gi store effekter på laksebestanden. Kalking vil kunne dempe skadevirkningene knyttet til eventuelle framtidige skadelige forsuringsepisoder og vil bidra til å sikre dagens positive utvikling som et føre-var tiltak. En robust egenprodusert laks er en forutsetning for å etablere en egen laksebestand.

Laksen i Otra er fortsatt under reetablering. Høy minstevannføring i Otra ser ut til å tiltrekke seg laks fra andre vassdrag, som kan ha svært lave sommervannføringer. Høyt innslag av laks fra andre elver vil forsinke utviklingen av en egen laksestamme i Otra.

Miljøtiltak virker
Selv om vannkvaliteten i Otra fortsatt ikke kan friskmeldes, er utviklingen i vassdraget positiv. Elva har endret karakter fra å være hardt belastet av industriavløp i første halvdel av 1990-tallet til å fremstå som en attraktiv lakseelv i dag. Utviklingen i fangst av egenprodusert laks setter Otra på kartet som et vellykka miljøtiltak.

Les rapporten fra NIVA/NINA (pdf-fil)

Kontaktpersoner: