Sopp får radioaktivforurensning via stoffer den suger opp fra jorden. Lav absorberte radioaktive stoffer fra nedbøren etter Tsjernobylulykken i 1986, og det radioaktive lavet må beites bort for at konsentrasjonen i lavet skal fortynnes.

I etterkant av atomulykken førte nedbørsmønsteret over Norge til at reinbeiteområdene sør for Saltfjellet fikk et betydelig nedfall av radioaktivt cesium (134Cs og 137Cs), med gjennomsnittskonsentrasjoner i rein rundt 50 000 Bq/kg i de hardest rammede områdene høsten 1986.

For tamreindriftnæringen ble det satt i gang en rekke tiltak for å redusere radiocesiumkonsentrasjonen i reinsdyrkjøttet. De viktigste tiltakene er måling av radioaktivt cesium i levende reinsdyr før slakting, tidlig slakting før reinen går over på lavbeite, samt nedfôring. Mattilsynet tar også stikkprøver av tamreinkjøtt på slakteriene for å sjekke at nivåene er under gjeldende grenseverdier.

Overvåkningen av tamrein viser at det fortsatt blir målt konsentrasjoner over 6000 Bq/kg i enkelte dyr fra de mest forurensede områdene. Tiltaksgrensen for tamrein, vilt og ferskvannsfisk er 3000 Bq/kg.

Overvåkning av radioaktivitet i kjøtt fra villrein baserer seg først og fremst på rein som er felt under ordinær jakt.

Tar prøver av villrein under høstjakta

Siden 2001 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens strålevern tatt årlige prøver av villreinkjøtt fra dyr felt ved ordinær høstjakt i fem utvalgte områder: Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Nord- Ottadalen, Snøhetta og Nord-Rondane.

Målingene viser at det er store forskjeller mellom de ulike områdene hvert enkelt år. Snøhetta og Nord-Rondane er de områdene som fikk mest nedfall etter Tsjernobylulykken og det er også her de høyeste verdiene blir registrert hvert år. Konsentrasjonene er lavest i Setesdal- Ryfylkeheiene. LENKE (se detaljer i 2003-2005 rapporten fra NINA/Statens Strålevern, lenke nederst i saken)

Også innen ett og samme område kan det være store forskjeller fra år til år, likeledes mellom enkelte dyr innenfor samme område. Årsaken er at nedfallet innen samme område kan være ujevnt fordelt og at det er ulikheter i dietten mellom ulike dyr. Mengden av sopp eller lav dyret har tatt inn styrer mengden av radioaktivt cesium som finnes i dyret. Soppmengden varierer mye fra et år til et annet og andre ganger kan et tidlig snøfall tvinge dyra over til større lavinntak allerede i september.

Radioaktiv forurensning i minst 100 år til

I de mest utsatte områdene i Norge forventes det at radioaktivitet etter Tsjernobylulykken vil finnes i de kommende 100 år og mer.

De observerte gjennomsnittskonsentrasjonene høsten og vinteren 2004 – 2005 ser ut til å bekrefte utviklingen som er observert de siste år:

- saktere nedgang i konsentrasjoner de siste 5-10 år enn de første 10 – 15 årene etter Tsjernobylulykken
- mindre forskjell mellom konsentrasjoner i rein om høsten og vinteren
- relativt store variasjoner fra år til år


Ikke helsefarlig for folk flest

Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. De som har et svært høyt forbruk av reinkjøtt eller andre matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsrådene fra Mattilsynet.


Mattilsynet anbefaler at du ikke får i deg mer enn 80 000 becquerel per år av radioaktivt cesium. Hvis du bare spiser reinkjøtt og ferskvannfisk noen få ganger i året, så befinner du deg uansett langt unna grensen på 80 000 becquerel i året.


Gravide, ammende og barn under to år bør ikke få i seg mer enn halvparten, det vil si 40.000 becquerel i året.

Tekst og bilde: Matportalen.no