Ved påsketider begynner markedet for sjøhytter å røre på seg etter vinterdvalen. Da brenner millionene i lommene på landets økonomiske elite. Det er da de ringer til Tore Solberg.
Fra det lille kontoret sitt i Kristina-kvartalet opererer han i en verden som er fjern for de fleste av oss: Strandeiendom på Tangen til 22 millioner. Hytte på Tjøme til 26, 3 millioner. Eller nå sist, i februar: Strandeiendom i Sandefjord solgt for 38 millioner kroner.
– I det tilfellet var det kjøperen som hadde blinket seg ut eiendommen. “Den eiendommen vil jeg ha”, sa han til meg. Som oftest er det andre veien, at selgeren henvender seg til meg når han vil selge, sier Tore Solberg.
Etter mange uker med visninger, tautrekking og forhandlinger ble eiendommen solgt. Da hadde Solberg jobbet sent og tidlig, og både lille julaften og julaften hadde gått med. Belønningen var prisrekord i Sandefjord kommune.
Føles som en seier
– Hvordan kjennes det når du har dratt i land et salg som dette?
– Det er klart det er en seier når man får til noe man har jobbet for lenge. Det er dette som er drivkraften for meg nå – tilfredsstillelsen i det å få til større salg.
– Hvordan feirer du?
– Tja, feiring. Det blir lite feiring. Jeg har nok aldri feiret et salg med champagne, det har jeg ikke, sier Solberg.
Opp- og nedturer
Egentlig ville Tore Solberg bli bonde, men familiens gård gikk i odel til den eldste broren. Dermed ble det meglerbransjen og familiens tradisjonsrike meglerfirma Georg Solberg AS i Sandefjord som ble Tores karrierevei.
– Jeg trives med det. Men det er oppturer og nedturer, her også. Det er ikke hver dag som er like festlig. Å forhandle med sterke parter på høyt nivå, det er min styrke. Men når jeg ikke får det til, så er det en nedtur. Det kan være helt greit at et salg ikke går i orden, hvis ikke premissene er bra nok og de ikke klarer å bli enige. Men hvis jeg mener at tingene er bra, og det burde gått i orden, da er det nedtur hvis det likevel ikke blir noe av, sier Solberg.
Salg som buklander er likevel ikke det verste:
– Det aller verste er hvis en konkurrent får oppdraget. Det er det verste.
Alltid på jobb
Eiendomsmeglerfirmaet Georg Solberg AS ble etablert av Tores bestefar i 1918. I 1986 overtok Tore bedriften etter faren sin. I 2001 solgte han foretaket til Sparebank 1 Vestfold.
– Det er vel ingen hemmelighet at jeg gikk veldig lei av å drive bedriften. Selv om bedriften gikk veldig bra, sier Tore Solberg.
Det er fire år siden han ble en del av meglerkontoret z-eiendom i Tønsberg. I dag driver han kun med fritidsboliger og andre spesielle objekter langs Vestfold-kysten. Det betyr rolige vintermåneder og fullt trøkk fra påsketider til utpå høsten. Sandefjord-eiendommen til 38 millioner var en slags tjuvstart på sesongen i en ellers stille periode.
– I sommerhalvåret er jeg på jobb fra fire-fem-seks om morgenen, og ofte er jeg ikke hjemme før klokka er ti om kvelden, sier han. Det er tilgjengelighet som gjelder. Tore Solberg lar ikke være å ta telefonen.
– Det er ikke noe som heter å ta det i morgen. Jeg er på jobb hele tiden – lørdag kveld. Søndag morgen. Jeg tar meg ikke fri, sier han.
Sterke føleler for hytta
Det ligger store penger i hyttemarkedet – og sterke følelser. Og følelsene er helt uavhengige av størrelsen eller kvaliteten på hytta. Tore Solberg lener seg fram over bordet.
– Det er enormt hvilken binding folk har til hytta si ved sjøen. Det må vi ikke kimse av, aldri. Hytta på Hvasser kan være den kjæreste eiendelen folk har. Det var her de lærte å svømme, fikk sitt første kyss eller rodde sammen med fettere eller kusiner. Disse følelsene er helt uavhengig av størrelsen på hytta, sier Solberg.
Ofte havner han midt oppe i dramatiske familiekonflikter.
– Mange hyttesalg er resultat av generasjonsskifter. Mor og far er døde, for eksempel, og de tre søsknene klarer ikke å enes om hva de skal gjøre med hytta. Da kan ikke jeg bare buse fram, sier Solberg. Han minnes et salg han gjorde for en stund siden.
– Det var en kar på 81 år som hadde bestemt seg for å selge hytta si. Han og kona bodde i utlandet og ingen av barna ville overta. Mannen felte sine modige tårer, og syntes det var helt forferdelig. “Men jeg skjønner at jeg må det nå”, sa han. Det var veldig følelsesladet. Sånt har jeg opplevd mange ganger.
![Friluftsliv HVO_Helga Løvoll_Foto Marius Beck Dahle_01[1]](https://img3.custompublish.com/getfile.php/4844720.973.ktaapkltszmkji/500f300/5039950_4844720.jpg)