Ved utgangen av 2012 eide danskene 11.696 fritidsboliger i Sverige, tyskerne 10.029, mens vi hadde slått kloa i 9.969 av de til sammen 568.190 hyttene i nabolandet.
Men dersom vi bare regner årene etter årtusenskiftet, er det helt opplagt nordmennene som har vært de ivrigste kjøperne, med 600-700 hvert år.
Også innenfor denne perioden var danskene lenge i føringen, men fra 2008 avtok tallene dramatisk, og i fjor kjøpte danskene bare 33 svenske hytter, mens 707 svenske hytter kom på norske hender. Dette tallet betyr at hele 71 prosent av de utenlandssolgte hyttene gikk til nordmenn.
Hvis tendensen holder seg, vil nordmennene først gå forbi tyskerne, for så å slå danskene om 3-4 år.
Nesten en norsk firedobling siden 2000
Tallet på fritidsboliger med utenlandske eiere har så godt som doblet seg fra år 2000 og var ved årsskiftet på 36.041, mot 18.122 for tretten år siden.
Da var det helt opplagt tyskerne som så verdien av å ha eiendom i Sverige. Allerede da eide de godt og vel ni tusen hytter i landet, mens tallene siden den gangen bare har økt med cirka tusen tyske eiere.
Vi, derimot, har økt med 7.427, fra bare 2.542.
Strömstad og Tanum skiller seg ut som norske
I tjue av Sveriges kommuner är minst en tredel av alle hytter eid av utlendinger, med Markaryd kommune på topp med 59,1 prosent. Der er det nok desidert flest dansker, siden det bare er rundt ti mil fra København.
Likevel skiller Strömstad, Ljungby og Tanum seg ut med flest utenlandskeide fritidshus, med henholdsvis 1.329, 1.177 1.033 eiendommer. Den førstnevnte og den sistnevnte av disse er nok på topp takket være norske eiere, siden det er så nær både norskegrensen og ferjekaia i Strömstad.
