Norske "torpare" etter Høyesteretts dom i hyttesaken: Vurderer å bringe saken inn for menneskerettsdomstolen.

- Vi har under hele pandemien vært opptatt av godt smittevern og forstår at myndighetene må gripe inn i rettigheter for å bekjempe en pandemi. Høyesterett har her likevel stilt veldig svake krav til myndighetenes vurderinger og gitt dem frie tøyler. Dommen har derfor betydning for alle nordmenn som i fremtiden vil kunne oppleve inngrep i ulike grunnlovs- og konvensjonsbeskyttede rettigheter i en krise, og alle som verdsetter individets rettssikkerhet bør lese den med kritisk blikk, sier Heidi Furustøl - en av to talspersoner for gruppa..

Jussprofessor Hans Petter Graver representerte hytteeierne i Høyesterett som 07.04.2022 avsa sin dom i den såkalte hyttesaken. Ca 1 000 eiere av fritidseiendom i Sverige saksøkte staten om lovmessigheten av karanteneplikten ved opphold og overnatting på egen fritidseiendom. Karanteneplikten gjorde det umulig for hytteeierne å benytte sine hjem i Sverige i nesten 17 måneder. Dagsreiseunntaket for vedlikehold var så snevert at det for de fleste ikke var mulig å drive helt nødvendig vedlikehold og tilsyn.

- For alle praktiske formål var karanteneplikten derfor et forbud mot vedlikehold av hjemmene våre i Sverige, og retten til å utøve familieliv der, sier Furustøl.

- Vi har tatt opp, og fått belyst et problem. Det var ikke bare vårt, og kan i neste runde ramme helt andre. Om samfunnet og koronakommisjonen stilltiende mener at dette vil være greit ved nye fremtidige situasjoner, så er det underlig. Vår problemperiode er over. Vi plastrer sårene og reparerer etter nesten to års skader på psyke og eiendom. Hvem i samfunnet føler samfunnsansvar til å rette opp foran neste runde? Jeg leser at Høyesterett toer sine hender. Stortinget har etablert en lov som gir Regjeringen og byråkratiet frie hender, sier Halvor Stormoen, en av de 6 saksøkerne.

Einar Rudaa, saksøker og den andre talspersonen synes dommen bekrefter at norsk rett gir lite vern mot myndighetenes vurderinger av hva slags tiltak de vil sette inn i en krise som pandemien, selv når disse tiltakene griper inn i rettigheter som er vernet etter Grunnloven og menneskerettighetene.

- Høyesterett anerkjenner at retten til å benytte en fritidsbolig er beskyttet av Grunnloven. Likevel lar retten myndighetene langt på vei selv bestemme hvordan vurderingene av hva som er nødvendige inngrep skal foretas, og den legger ingen føringer på myndighetenes prioritering mellom ulike tiltak. Høyesterett sier selv at dommen vil få betydning også for tiltak i senere alvorlige situasjoner. Nå ser vi at myndighetene ikke er underlagt noen strengere begrensninger enn det som vanligvis gjelder, selv om de opererer under langt friere fullmakter og krav til saksbehandling enn vanlig. Dette er tankevekkende fra et rettssikkerhetssynspunkt.

 - Av lyspunkter, så er vi tilfreds med at Høyesterett ga oss rett i at karanteneplikten var et inngrep i retten til respekt for hjem etter menneskerettighetene. Det er også en seier at saken slapp gjennom til Høyesterett og at vi ble fritatt å betale statens saksomkostninger siden «saken reiser prinsipielle spørsmål», sier Heidi Furustøl.

Hytteeierne vurderer nå å bringe inn saken inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg.