Ubebygde arealer kan inneholde store lagre av karbon i jord og vegetasjon. Når jord, trær og andre vekster blir fjernet eller flyttet i forbindelse med bygging, kan store deler av det lagrede karbonet bli frigitt til atmosfæren. De mest karbonrike arealene er myr og skog, etterfulgt av jordbruksarealer. I Norge fører bygging på disse områdene til et klimagassutslipp på 2,1 millioner tonn hvert år.

Skal gi et insentiv

I perioden 1990-2019 ble det bygget ned landområder på 1500 km2. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 50 km2, tilsvarende litt over 7000 fotballbaner. 75 prosent av landområdene som bygges ned er skog, etterfulgt av dyrket mark (14 prosent) og innmarksbeite (7 prosent). Nedbyggingen skyldes blant annet hus og hytter (43 prosent).

Målet med en eventuell avgift er å gi utbyggere et insentiv til å bygge ut på et mindre område eller et område med mindre karbon og å redusere utbyggingen på karbonrike arealer generelt, skriver direktoratet i en pressemelding.

ellenhambro2-miljodirektoratet-geirmogenbuckethaus
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Må være høy nok til å påvirke valg

Rapporten beskriver hvordan en slik avgift kan fungere i praksis. Blant annet drøfter den hva som kan defineres som den avgiftspliktige handlingen, hvem som kan være avgiftspliktig og mulige avgiftstidpunkt. 

Miljødirektoratet beskriver også ulike tilnærminger til å fastsette størrelse på avgiften. 

- Det er fortsatt mye som må på plass før en slik avgift eventuelt kan innføres. Det forutsetter blant annet at man har tilstrekkelig med informasjon om området som skal bygges ned, som innebærer videreutvikling av kartgrunnlag og utbyggingsregistre. I tillegg må en avgift settes høyt nok til at den påvirker avgjørelser, skal den få ønsket effekt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Må sikres mot uheldige virkninger

Avgiften beskrevet i rapporten har kun hatt som formål å redusere klimagassutslipp fra nedbygging. Mindre nedbygging vil ofte også være positivt for naturmangfoldet og naturbasert klimatilpasning.

- Det er uheldig dersom en avgift fører til valg som favoriserer lagring av karbon og har negative konsekvenser på andre områder, som for eksempel naturmangfold. Det vil derfor være viktig å undersøke videre hvordan man kan sikre seg mot at en avgift som skissert her, gir slike uheldige konsekvenser, sier Hambro.

Miljødirektoratet beskriver det å vekte inn flere økosystemtjenester enn karbonlagring i avgiften som en mulighet.

Rapporten har ikke vurdert avgift opp mot andre mulige virkemidler, som for eksempel forbud mot visse typer nedbygging, forbud mot nedbygging på visse typer arealer eller større hensyn til karbonrike arealer i planprosessene.

Rapporten er laget på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.