Bjørner liker honning, noe som skaper problemer for birøkterne.
Det er spesielt i Hedmark at bjørnen har vært plagsom. Mange av distriktets birøktere opplevde i fjor sommer at bikuber var revet opp, knust og spredd over et stort område. Bamsen forsyner seg både med honning og larver.
– Til våren setter vi opp åtte eller ti rovviltgjerder. Men dette er kostbare anlegg, sier leder for Hedmark birøkterlag, Sverre Prytz.
Gjerdene som skal beskytte bikubene mot tøffe bjørneangrep er rovdyrgjerder som normalt er brukt for sauer og godkjente av Direktoratet for Naturforvaltning. De er likevel ikke ideelle. Ulempen for birøkterne som flytter på kubene gjennom sommeren, er at gjerdene er ment å bli stående permanent. Dette har også krevd avtale med grunneierne.

Bjørn tett på
Angrep fra bjørn er en forholdsvis ny problemstilling for birøktere. Trolig vil problemet øke etter hvert som bjørnebestanden vokser.
Blant de spurte birøkterne har 74 prosent opplevd bjørneangrep én eller flere ganger på egen bigård. Blant resten hadde nesten alle hatt bjørnen tett på.
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) startet i fjor for første gang registrering av bjørneangrep på bikuber. Det er forventet at dette kommer skikkelig i gang den kommende sesongen.
– Skal røkterne greie å følge bitrekket i terrenget, da trenger de lettere gjerder. Men med de tunge DN-gjerdene som man kan få støtte til, får de i dag kun fulgt veisystemet, sier Scott Brainerd som sammen med flere forskere har arbeidet med Bioforsk-rapporten.
Birøkterlaget har tidligere brukt lette og mobile gjerder, men de er lett match for bjørnen. Det ideelle hadde vært en mellomtype.

Stebarn
– I samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning og Bioforsk har vi søkt om midler til å utvikle en gjerdetype som er mer egnet for binæringen, sier Inger Hansen, som også har arbeidet med rapporten om bjørneangrep mot bigårder.
Birøkterne er et stebarn i norsk rovdyrerstatning. De får i dag ikke erstatning for ødeleggelser gjort av bjørn, til tross for at det er store verdier de taper.
Bare i Hedmark er det omkring 220 birøktere som har birøkt som hoved- eller binæring. De har 500 plasser som kubene blir flyttet mellom. Hedmark har lyngtrekk for bier og er ellers godt egnet for birøkt, og fylket får mest honning per kube de fleste år. Hedmark produserer årlig mellom 17 og 60 kilo honning per kube.
I tillegg er det et ukjent antall birøktere fra Oppland, Akershus, Østfold og Vestfold som flytter sine bigårder til lyngheiområder i Hedmark sommerstid. (©NTB) (©NTB)