Da den 48-årige briten ble funnet sterkt nedkjølt på Hardangervidda søndag, var hans sønn og kamerat begge døde etter to døgn ute i kulde, vind og snøvær.
Rolig og fattet forteller Wilson til NTB hvordan han opplevde den siste natten på Hardangervidda, natt til søndag. De tre stoppet på vei til Kjeldebu, fordi vinden gjorde det umulig å komme videre. Sønnen var kraftig nedkjølt.
– Jeg forsøkte å holde ham våken, prate med ham, men han ble så raskt svakere, sier Wilson, som kommer fra Southampton, men nå bor i Skottland.
Han forteller at han er vant til vanskelige naturforhold; at han har lang fartstid fra den britiske hæren og har vært på flere militære vinterøvelser i Norge.

Godt utstyrt
– På ett eller annet tidspunkt er det sagt til pressen at vi ikke var godt nok utstyrt for fjellturen. Det er ikke riktig. Min venn Jim hadde planlagt alt til minste detalj, og skaffet til veie utstyr som sikret oss mot værforholdene vi var advart om at kunne oppstå. Vi hadde med oss så mye utstyr vi kunne bære, sier Wilson.
NTB møtte Wilson på Haukeland universitetssjukehus i Bergen onsdag. Wilson sier at han og Jim hadde vært i Norge mange ganger før, og at de to elsket landet særlig på grunn av de åpne nordmennene som var så imøtekommende og lette å komme overens med.

Godt planlagt
Selve turen hadde de planlagt i to år. Og da sønnen som var en eventyrlysten gutt, var ferdig på skolen, fikk han være med. I planleggingen av turen brukte de DNTs nettsider. De fikk også gode råde og veiledning da de kom til landet.
– Før vi la ut på turen fra Finse til Kjeldebu, diskuterte vi rutevalg og alternativer og veide det opp mot værforholdene. Da vi dro var det vindfullt og litt snø, men etter hvert forsvant snøen og sola kom fram tidlig på ettermiddagen. Jeg sa til Peter at det var dette vi kom til Norge for hver gang, det er derfor vi drar hit. Vi var veldig glade, Jim og jeg følte oss som skolegutter, sier Wilson.

Gravde seg ned
Men etter hvert ble været dårligere og mennene valgte å grave seg ned.
– Vi hadde spader og lagde et hull der vi tilbrakte natten. Vi fleipet og lo mens vi holdt på og ante ikke hva som var i vente. Vi spøkte med at vi sparte utgifter til overnatting på hytta til DNT.
Planen var å dra så snart lyset kom.
– Og vi dro videre mot Kjeldebu. Men været ble bare verre og verre. Vinden var så sterk at vi knapt nok kom framover. Selv vi voksne som har opplevd hvordan været kan slå om raskt, hadde aldri opplevd noe slikt før, forteller Wilson.
Etter hvert begynte sønnen å bli kald og begynte å skjelve. Gutten var da så sterkt påvirket av kulden at de to mennene valgte å pakke han inn under en skavl. De befant seg da rundt 5 kilometer fra hytta de skulle til.
– Siden det var forholdsvis greit å følge sporene, ville Jim gå til hytta alene og varsle slik at noen kunne komme å hente oss. Men etter en stund, jeg husker ikke hvor lenge, kom han tilbake. Han anslo at han ikke hadde klart å gå mer enn en knapp kilometer i den kraftige vinden, sier Wilson.

Snakket om gamle dager
Jim og Rupert forsøkte å holde hverandre våkne i nattekulden. De var begge erfarne fjellfolk og visste at sjansen for å overleve ble mindre hvis de sovnet.
– Jeg forsøkte å holde ham våken med historier om gamle dager, klype ham i siden når han duppet av. Men effekten av kulde og utmattelse gjorde til slutt at vi begge sovnet eller svimte av. Noe av det siste jeg tenkte var om jeg ville våkne og se dagslys igjen. Da jeg faktisk gjorde det, var det bare for å konstatere at Peter og Jim ... det var ingen reaksjon da jeg forsøkte å vekke dem.
Rupert ble funnet søndag formiddag og brakt til Haukeland sykehus. Både kameraten og sønnen døde i kulda. Men Wilson ønsker likevel å takke redningsmannskapene, sykehusansatte og politi, som han mener gjorde en fantastisk jobb.
– På vegne av min kone og datter vil jeg takke alle som har hjulpet oss. De har vært svært flinke og profesjonelle, sier han. (©NTB)