Er laksen ren i genene?
Rømt oppdrettsfisk har i mange år bekymret elve-eiere siden fisk som ikke hører hjemme i vassdraget til tider kan flomme inn i mengder og forurense de lokale stammene genetisk.
Fiskeridirektoratet vil derfor nå ta i bruk kriminal-metoder for å fakke de skyldige i ukontrollert utslipp av fisk. Man regner med at gentesting av flere oppdrettsanlegg skal kunne identifisere hvilke oppdrettere som har mistet fisken.
- For et par uker siden ble det observert mye rømt oppdrettslaks i området rundt Sjona, sør for Bodø, melder lokale kilder. Laksen var på rundt seks kilo og slakteklar til Jul. Fiskeridirektoratet sendte deretter ut melding til nærliggende anlegg om at de skulle gjennomføre inspeksjon med dykkere på anleggene sine for å identifisere kilden. Ingen oppdrettere kunne imidlertid melde fra om skader på eller rømming fra anleggene sine.
 
Samler inn DNA
Fiskeridirektoratet tar derfor denne uken genetiske prøver av oppdrettslaks fra seks anlegg i Sjona-området for å finne ut hvor den rømte oppdrettslaksen i området kan komme fra. Direktoratets inspektører går fra anlegg til anlegg i området for å samle inn DNA fra oppdrettslaksen i mærene.
– På de seks aktuelle anleggene vil blir det tatt prøver av ni fiskegrupper, samt av laks som allerede er gått til slakting. Prøvene blir tatt for å kunne finne ut om DNA-profilen på den rømte laksen samsvarer med laksen i et av anleggene, forteller inspektør Øyvind Olsen i Fiskeridirektoratet Region Nordland.
 
Viktig å melde fra
Direktør for Kyst- og havbruk i Fiskeridirektoratet, Jens Christian Holm, håper arbeidet vil føre til at man kan finne kilden til rømmingen.
– Det er beklagelig at ingen har meldt fra om rømming. Samfunnet må på grunn av dette bruke mye penger som vi ellers kunne brukt på andre rømmingshindrende tiltak. Bakgrunnen for at vi tar DNA-prøver er at ingen skal føle seg fristet til å unnlate å melde fra, sier Holm. Lokale fiskere har så langt fisket opp rundt 400 rømte oppdrettslaks, og dene typen utslipp regnes nå som alvorlig miljøkriminalitet.
 
Unikt arvemateriale
Det klassiske skolebok-eksempel på hvor viktig lokal biologisk tilpasning er de såkalte super-rottene. Dette var en amerikansk lokal stamme av rotter som etter mange års påkjenninger var svært godt tilpasset forholdene, de hadde sogar utviklet unormalt høy toleranse for rottegift.
Løsningen var imidlertid ikke å gå hardere til verks, men å slippe løs “dumme” hunrotter uten de rette egenskapene, men som ble tatt inn i varmen. Med tilførsel av det “svakere” genetiske materialet kollapset stammen av super-rotter. Det er i prinsippet dette fagfolk frykter skal skje med de lokale laksestammene, som de nordiske elvemiljøer har brukt ca 20 tusen år på å foredle fram.