Leter etter snø til vinterhunden
Nordmenn er kjent for å prate mye om været, og mye tyder på at det vil bli enda mer snakk om det i fremtiden. Urgammel kunnskap om snøforhold, vind og årstids¬variasjoner har til alle tider bestemt hvor setra, veien eller gården ble lagt. Det kunne bli frys og sveltihel for den som ikke kunne lytte til kjentfolk eller lese naturens skrifter, der planter, vegetasjon og dyreliv kunne fortelle hvor gjestmildt et sted kunne være.
Stadig flere sjekker nå 30 år tilbake i meteorologiske data hvilke lokalklimatiske forhold som gjelder når de  ser etter fritidsbolig. Det finnes et utall offentlige observasjoner på nedbør, temperatur, snødyp og værforhold som nylig er blitt gjort tilgjengelig på internet.

Vi snakker om været
- Jeg kan huske min historielektor ved Sarpsborg Gymnas. Han var glad i sol og studerte hvordan kystværet forplantet seg innover land og gjennom landskapets forskjellige korridorer i terrenget. Han sjekket flere målestasjoner omkring byen for temperatur for å sikre seg flest soldager før han gikk til det store skritt å kjøpe seg hus, forteller byggmester Trond Eriksen, som lokalmann selv har erfart hvordan de typiske klimagrensene har flyttet seg i Østfold. Her kan forskjellen være en halv meter snø bare innen en avstand på tre-fire mil. Eriksen selv tar godt i og ser seg nå om etter et landsted i Sverige, godt syd for den velkjente Østfold-thermo¬klinen(klimatiske overgangssone med store variasjoner fra år til år).

Stabil snø og kulde
“Det er et snøhøl av en annen verden”, er en ikke uvanlig lokal bemerkning når man er i Trysil. I Rendalen derimot er det et kjent faktum at snefallet alltid har vært beskjedent. I takt med frykten for økende temperaturer forårsaket av utslipp av klimagasser har snø-elskere med kløkt valgt å sikre sin hobby ved å studere historiske værkart.
- Vi har funnet en rekke steder i fjellet der det alltid har vært kaldt og mye snø, siden dette er vår viktigste frititdssyssel skal vi prøve å finne en tomt eller en hytte tilsalgs der det er høye odds for mye snø og lenge snø, sier Guri Svenkerud fra Gjøvik, hundekjører på hyttejakt med familien. Til å hjelpe seg i letingen etter snø og kulde har hun brukt tiden flittig med å studere hjemmesidene til Meteorologisk Institutt. På siden www.senorge.no kan man også gratis studere værdata fra mer enn tredve år tilbake.

Vassdragsdata
Som stor kraftutbyggernasjon har Norges Vassdragsvesen svært gode historiske data over nedbør i de forskjellige fjellstrøk. Ved å koble nedbørsdata med temperaturdata har man nå klart å presentere flotte snø-kart fra uke til uke helt tilbake til januar 1971. Ved å navigere i kartene kan man f. eks hvor mye snø som lå på Llillehammer under OL, eller hvor mye snø som sannsynligvis ligge på Finse i Påsken 2007.
- Siden dalfører og fjell sluser været inn i landet kan bare noen mil opp eller ned i dalen kunne bety mye for ski-sesongen, og vi tar høyde for økte temperaturer og med frykten for klimandringer velger oss sannsynligvis en hytte et godt stykke inn i de blå og hvite farvene, sier Guri.

Snøforholdene over hele landet er nå tilgjengelig på nettet  ( www.senorge.no )