Foto: Leif Magne Flemmen

- Teksten i lovforslaget er akkurat hva grunneierne, representert gjennom Skogeierforbundet og Bondelaget gikk inn for i forrige høringsrunde, sier Olbergsveen

I  det nye forslaget til Tomtefesteloven er foreslås § 37 endret. Her vil Regjeringen holde fast ved at grunneier kan kreve en sum basert på markedsverdi, samtidig som man opprettholder en omregning faktor på 25 ganger festeavgift.  

Arne Olbergsveen, leder for Tomtefesterforbundet

- Problemet er at ingen vet hva markedspris er på en festetomt, for det er ikke noe marked for en bebygd tomt, og 25 ganger er også langt høyere enn hva Høyesterett tidligere har ment er rimelig. Vi er jo enige at en festeavgift må indeksreguleres over tid, men man kan ikke etter å ha festet bort en tomt selge den for en annen pris enn det den er blitt regulert etter. Er den bygget noe på, så er den brukt og båndlagt. Vi er vitne til et historisk tyveri av hyttetomter, men vi skal ikke gi oss før loven blir rettferdig, sier Olbergsveen.

Fortsatt markedspris
Endringen i loven vil fortsatt bety at tusenvis av hytteeiere må leve med usikkerhet, siden det nye forslaget holder bakdøra vid åpen for at grunneier skal kunne kreve markedspris. 

- De holder fast på markedsprinsippet og at selv minimalt med landbruk gir full rett til å nekte innløsning. Dette er en skandale. Hva grunneier driver med er jo irrelevant for verdien av en hyttetomt. Jeg håper våre medlemmer bruker sin stemme ved valget til høsten, slik at vi får ryddet regjeringskvartalet for grådige grunneiere, sier Arne Olbergsveen, leder for Tomtefesterforbundet til Hytteavisen.

- Høyesterettsdommen i september 2007 ga Regjeringen en gylden mulighet til, en gang for alle, å sørge for et enkelt og forutsigbart lovverk for innløsning av festetomter, nemlig innløsning til for eksempel 25 ganger oppjustert festeavgift, sier Olbergsveen, som regner med at det er det siste han hører fra Regjeringen i denne saken. - Det er kanskje like greit, for nå må vi aksjonere selv, sier Olbergsveen.

Intet nytt og bedre
- Behovet om å forenkle reglene slik at de er lettere å praktisere og dermed mindre prosesskapende, har Regjeringen ikke oppnådd. Fremtiden for festerne vil fortsatt være at de, når de krever innløsning etter loven, vil oppleve at grunneiers krav på innløsningssum er så stort at fester enten føler seg presset til å godta forlengelse i stedet for innløsning, eller at saken må finne sin avgjørelse i en dyr rettsprosess. Lovforslaget er en stor skuffelse for landets mange tomtefestere som hadde håpet at Regjeringen nå ville ha tatt et løft heter det på Hytteforbundets nettsider.

Storbergets svik
Høsten 2007 slo Høyesterett fast at en innløsningssum på 20 ganger oppjustert festeavgift (kapitaliseringsrente på 5 %) gir grunneier full erstatning i forhold til Grunnloven § 105. Etter dette gikk Regjeringen ganske raskt ut med et høringsnotat der det ble gitt 5 forskjellige alternativer til nye regler. To spørsmål var sentrale; det ene var størrelsen av multiplikatoren, og det andre var spørsmålet om hvorvidt man fortsatt skulle ha en ”ventilbestemmelse” med referanse til tomteverdien – 40 % regelen i gjeldende lov. Dette slår strek over de signaler som kom fra den første Stoltenberg-regjeringen og de klare valgløftene som justisminister Knut Storberget ga, bl. a. i et foredrag på Hytteforbundets hytteting våren før han ble statsråd.

Tidsbestemt eller ikke
Regjeringen foreslår nå at det nå skal være kun grunneier som, for tidsbestemte kontrakter, kan kreve innløsningssummen fastsatt til 40 % av råtomtverdien dersom han finner at dette gir en høyere innløsningssum. Gjeldende rett sier derimot at begge parter har samme rett når det gjelder å velge dette alternativet.

I en av de tre høyesterettsdommene fra høsten 2007 kom imidlertid Høyesterett til at det var grunnlovsstridig dersom fester valgte denne regelen og resultatet da ble at innløsningssummen ble mindre enn 20 ganger oppjustert festeavgift. Dette søker altså nå Regjeringen i sitt loveforslag å bøte på ved at festers rett til å kreve 40 % regelen anvendt der dette gir et for ham gunstigere resultat, men likevel full kompensasjon i forhold til Grunnloven, nå tas vekk. Her er det utvilsomt at forslaget representerer en styrking av grunneiers posisjon.

Skogeierne er fornøyd
Skal man dømme etter mottagelsen hos grunneierne er forslaget til lovendring et godt stykke håndverk fra Senterparti-kreftene i Regjeringen. - Så langt vi kan se, er lovforslaget så bra som vi kunne forvente sett fra bortfesters ståsted, sier rådgiver Vidar Holthe i Skogeierforbundet til Nasjonens nettsider.