Hyttefolket har våknet for den smarte lille dingsen som monteres i ovnen eller peisen og sparer deg for tusenvis av kroner og dertil skåner miljøet. Med en enkel innretning sparer forbrukeren omkring 20 prosent av vedutgiftene. Å få den satt inn av fagfolk beløper seg til omkring 3500 kroner. Når en ny rentbrennende ovn koster 10 000-20 000 kroner, er valget for mange ganske opplagt. Etterbrenneren gir både miljøgevinst og forbedrer fyringsøkonomien. Ja, ovnen blir nesten like effektiv som de nye, ofte dyre rentbrennende ovnene.

Mindre fyring for kråka
 
Problemet med eldre vedovner og peisinnsatser er at mye av energien går rett ut gjennom pipa. Dessuten fyker mye partikler og gasser ut samme veien. Dette var bakgrunnen for bestemmelsen som kom for 12-13 år siden om at bare rentbrennende ovner kunne selges i framtida.
 
Men majoriteten av ildsteden her til lands er fortsatt alt annet enn rentbrennende. Mange av dem er gamle, gode ildssteder som folk ønsker å beholde. Noen er så å si for klenodier å regne. Andre er innmurte peisinnsatser som det vil koste kanskje 50 000-60 000 kroner å skifte ut. Men etterbrenneren, den geniale oppfinnelsen til professor Johan E. Hustad på NTNU i Trondheim gir løsningen.
 
Etterbrenneren er ganske enkelt en plate som er laget av syrefast stål. Den monteres på ovnens bakvegg, men med en viss avstand til bakveggen. Slik skapes et hulrom mellom bakveggen og den påmonterte plata/etterbrenneren. Under fyringen trekker ovnen luft inn gjennom hull i bakveggen, og i det luftrommet som nå er skapt bak plata, blir denne lufta forvarmet. Denne forvarmede lufta suges inn i ovnen og antenner avgassene fra veden. Resultatet: Mer effekt av hver vedkubbe og kraftig redusert forurensning.  I eldre ovner går gassene rett i pipa og forårsaker forurensing til plage for en rekke mennesker.

Noe for hyttepeisen
 
Oppfinnelsen er like egnet for hytta som for hjemmet. Den økonomiske og miljømessige gevinsten er større jo større vedforbruk man har. Slik sett er det mest å hente for den som fyrer mye med ved til hverdags. På hyttene er peisen gjerne sentrum for hygge og varme. Neppe noen river hyttepeisen for å tjene miljø og lommebok med en ny rentbrennende innsats og peis. Etterbrenneren derimot er noe alle bør overveie å skaffe seg.
 
Imidlertid er ikke alle ovner og innsatser egnet. De såkalte boks-ovnene passer best og her gir etterbrenneren størst uttelling. Eldre dype smijernsovner er ofte godt egnet.
 
Er en etterbrenner aktuell anbefales bruk av fagfolk til monteringen, selv om det ikke er påkrevd. Noen velger å sette inn etterbrenneren selv og kjøper monteringssettet for 2-3000 kroner.
 
75 prosent reduksjon
 
Denne miljøvennlige løsningen reduserer utslippene opp mot 75 prosent. Oppfinnelsen ble bredt testet gjennom et pilotprosjekt i Trondheim i 2005-2006 og resultatene var oppløftende både for forbrukerne og kommunen. Kommunen var spesielt opptatt av miljøforbedringen som her kunne oppnås. Svevestøv blant annet fra vedfyring er et betydelig problem i storbyene vinterstid.
 
Tre av fire husholdninger fyrte med ved i fritidsboligen i 2008. Hele 80 prosent av disse boligene hadde mulighet for elektrisk oppvarming. 31 prosent av "hytteveden" ble brent i nye, rentbrennende ovner, 58 prosent i gamle ovner og 11 prosent i peis. Dette er omtrent som tidligere undersøkelser.
 
Til sammenligning ble 4 prosent av vedmengden til boliger brent i peis. En større andel av "hytteveden" går altså med til kosefyring enn hva tilfellet er for veden som blir brent i boliger.