 |
| Foto: Jiri Havran |
Islendingen Gudmundur Jonsson fikk utfordringen fra daglig leder i Nordiske Fritidshus AS, Bjørn Evenrud Berg. Evenrud Berg er daglig leder også i Hjukse Bruk, som har levert byggesett i typisk telemarkstil til Island. Jonssons arkitektoniske bumerke og prisbelønte bygninger er å finne en rekke steder i Norge, på Island og i andre land.
- Vi så tidlig behovet for å skape en bygningsstil som stemmer bedre med det islandske miljøet. Det var her samarbeidet med Jonsson begynte. Vi ønsket utkast til en ny generasjon fritidshus. Jonsson presenterte noen hyttevarianter for oss, og vi valgte å starte med ”Buehytta”, som nå lanseres med stor kraft i Norge, sier Evenrud Berg.
 |
| Den første ”Buehytta” fra arkitekt Gudmundur Jonsson (tv) og Bjørn Evenrud Berg i Nordiske Fritidshus er reist her på hyttevisningsfeltet ved Norges Varemesse. Foto: Leif Magne Flemmen |
Den første ”Buehytta” er bygd som visningshytte på hyttefeltet utenfor Norges Varemesse på Lillestrøm. Til å være ”typehytte” skiller den seg ganske markert fra den øvrige stilen i hytteområdet, som domineres av tradisjonell og klassisk norsk hyttedesign.
- Er det en bevisst provovokasjon mot den rotfestede norske hyttetradisjonen, Jonsson?
Islendingen ler.
- Nei, jeg har ikke behov for å protestere mot den eldgamle norske byggetradisjonen eller vedtatte normer for hyttebygging. Men det norske hyttemarkedet synes dominert av en bestemt retning innenfor hyttebygging, hvor det er vanskelig å skille den ene modellen fra den andre, sier Jonsson.
Kvasilaft og glugger
Han synes det er mye ”kvasilaft” og ”glugger” å finne i norske hytter. Selv mener han god arkitektur trenger en rendyrking av det valgte formspråk og formspråket bør gjenspeile den tida det oppstår i.
- I dag har vi en annen teknologi enn den som sto til rådighet på f.eks. 1600-tallet hvor lafteteknikk nærmest var det eneste teknisk mulige og derfor også økonomisk fornuftig. Teknologien, kulturen og økonomien skapte det arkitektoniske uttrykket. Stavteknikken var også resultat av blanding av teknisk og økonomisk fornuft. Etteraping av tidligere formspråk utført med ny teknikk, blir derfor noe merkverdig, sier arkitekten.
Laftehusene blir ”økonomisert” med teknisk produksjon og resultatet blir etter hans mening en forflatning av et håndverk og et arkitektonisk edelt utgangspunkt, noe han kaller ”kvasilaft”. – Andre utgaver har ofte tilsvarende ”kvasi-løsninger”, gjerne pyntet med noe attåt for å forføre øyet og kamuflere realiteter. Konstruksjoner, form og romløsninger blir gjerne offer for en samling av uttrykk som skal skape den ”norske hytta”, sier Jonsson med en viss polemisk brodd.
 |
| Foto: Jiri Havran |
Peis i hjørnet
Noen av uttrykkene for den typiske tradisjonelle hytta, karakteriseres etter hans mening av små vinduer som gjerne er plassert høyt på veggen. I tillegg er de små vinduene spekket med sprosser for å hindre utsikten ytterligere, eller slik oppfattes det i hvert fall av en islandskfødt arkitekt.
- For videre å utelate kontakten med omgivelsene så vendes peisen gjerne mot et hjørne karakterisert av en kvistrik, gulnet furuverden hvorfra det vakre landskapet utenfor ikke er synlig.
Denne opplevelsen av norsk hyttetradisjon fikk Jonsson til å slynge opp alternativer. Hans nye ”norske hus” er dominert av store vindusflater. Dette er hytta for utsikt og panoramisk opplevelse. Altså krever den sitt både av beliggenhet og tomtestørrelse; denne klemmer man ikke inn i en hvilken som helst hyttegrend.
 |
| Foto: Jiri Havran |
Buet og rett
- Jeg har ønsket å ta naturopplevelsen så å si inn i hytta. Vindusflatene er store og gir panoramautsikt mot storslått norsk natur. Peisen er også rettet mot utsikten slik at man får i pose og sekk: utsikt og peishygge på samme tid. I solnedgangen overtar peisflammene gradvis scenografien, beskriver Jonsson.
Fritidshuset finnes med to hovedformspråk: buet og rett. Det arkitektoniske og planmessige utgangspunktet er basert på to volumer, inngangsvolum med toalettkjerne og teknisk rom og hovedvolum med stue, kjøkkendel opphold og soverom. Konseptet er svært fleksibelt og grunnflaten varierer fra 70 kvm – 170 kvm noe som gir passende størrelse for enhver familie.
Fleksibilitet i størrelse og vedlikeholdsfritt og miljøvennlig materialvalg av høy kvalitet, gjør denne hyttetypen egnet for så vel fjellandskap som lokalisering mot sjøen. Den buede typen, visningshytta på Lillestrøm, skaper en spennende romfølelse. Store levegger i naturstein skjermer uteplasser på begge sider og gir varierte muligheter for uteopphold. Soverom er store både på grunnplan og hems. Antall soverom tilpasses etter størrelse og typene er justerbare uten at konseptet forringes.
 |
| Foto: Jiri Havran |
Helårshytte
At hytta skulle være spesielt egnet for sommerbruk, avviser både arkitekten og daglig leder Evenrud Berg i Nordiske Fritidshus: - Dette er en hytte for helårsbruk. Materialer og utstyr er alt sammen valgt fra øverste hylle. Noen som har henvendt seg til oss har et klart ønske om å bruke den som helårsbolig, sier Bjørn Evenrud Berg.
- Hvordan blir en hytteutforming som dette mottatt av bygningsmyndighetene i Norge?
- Noen bygningsråd setter pris på at det nå kommer hytter i moderne stil. Men synspunktene kan variere med hvor hytta skal bygges. Ved sjøen er størrelsen på hytta en utfordring, ikke den arkitektoniske stilen. Til fjells er det lettere å få aksept for størrelsen, men stilen kan være mer kontroversiell, sier Evenrud Berg. Han legger ikke skjul på at denne hyttetypen krever en stor og åpen tomt – med utsikt.
For egen del legger vi til at dette heller ikke er hytta for sjenerte mennesker. De generøse vindusflatene byr både på utsikt - og innsyn. Men mot innsyn finnes jo tross alt enkle virkemidler.
