Norsk institutt for naturforskning (NINA) har for første gang beregnet hvor store gytebestandene bør være i norske lakseelver, og hvor mange lakseegg som er nødvendig for å opprettholde bestandene. Beregningene for 80 av de viktigste lakseelvene blir nå presentert i rapporten «Gytebestandsmål for laksebestander i Norge». Oppdragsgiver er Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Seksjonssjef Arne Eggereide i DN sier til NTB at rapporten vil bli brukt som en del av grunnlaget for reguleringene av neste års laksefiske.

Strengere regulering
Arne Eggereide opplyser at DN i løpet av året vil få tilsvarende beregninger for ytterligere 100 av de 450 norske lakseelvene, og for enda flere elver neste år.
Eggereide sier at reguleringene som blir fastsatt i februar og mars neste år – for henholdsvis elvefisket og sjøfisket – stort sett vil bli strengere. Men han holder muligheten åpen for at det i noen elver er «strengere restriksjoner enn nødvendig».
Eggereide nevner Reissa i Troms og Årgårdsvassdraget i Nord-Trøndelag som eksempler på lakseelver der man antar at gytebestandsmålet ikke er nådd. I NINA-rapporten er dette tallfestet til cirka 400 hunnlaks i Reissa og cirka 3.300 i Årgårdsvassdraget.

– Rimelig nær målet
Seniorforsker Kjetil Hindar i NINA sier til NTB at i de elvene som har mest laks og det høyeste bestandsmålet, er man «rimelig nær målet». Som eksempler nevner han Tana, Altaelva, Namsen, Gaula, Orkla og Numedalslågen.
Kjetil Hindar er prosjektleder og én av tolv forskere som har laget rapporten. Han sier at det også er en gruppe elver der man er «fryktelig langt unna» gytebestandsmålet. Særlig gjelder dette elver som er rammet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Blant disse er tidligere gode lakseelver som Vefsna, Driva og Rauma.
Hindar mener at noen elver trolig er «overfisket», det vil si at fiske er årsak til at det er færre hunnlaks enn det som anses nødvendig for å sikre bestandens langsiktige levedyktighet. Reissa kan være et slikt eksempel.

Usikkerhet
I rapporten blir det påpekt at dette er et første forsøk på å sette gytebestandsmål for laksebestander i Norge. Beregningene bygger blant annet på en antakelse om at antallet rekrutter i en fiskebestand er avhengig av antall gytefisk på én eller annen måte.
Andre viktige faktorer er arealet som er tilgjengelig for gyting, og antall egg per kvadratmeter.
«Det må understrekes at vi her har utarbeidet et førstegenerasjons gytebestandsmål. De aller fleste variablene som benyttes i modelleringen er beheftet med usikkerhet, og for de fleste vassdragene vil informasjon om gytebestand og rekrutter være begrenset», heter det i rapporten.
Det blir påpekt at de største feilkildene sannsynligvis er knyttet til beregning av produktivt elveareal og beregning av gytebestand ut fra informasjon om fangst. (©NTB)