Bevaringsmålene skal angi hvilke kvaliteter naturtyper og arter må ha for at vi skal kunne si at de er godt nok bevart.
For en naturtype kan slike kvaliteter dreie seg om at området rett og slett må ha en viss størrelse. Viktige strukturer som høyde på vegetasjon, kronedekke, forekomst av død ved er andre eksempler på slike kvaliteter.
En kan også måle om utvalgte arter som er typiske for naturtypen har en livskraftig bestand i området. For enkeltarter kan slike kvaliteter være at det finnes tilstrekkelig med individer der, at det foregår reproduksjon der, eller at artens livsmiljø er stort nok.
”Trafikklys” for verneområdene
Resultatene skal presenteres på en enkel måte. De skal fungere som ”trafikklys” for verneområdene: God tilstand markeres med grønt, der tilstanden går i en uheldig retning markeres med gult og der tilstanden er dårlig markeres med rødt. Det kan også bli aktuelt å utvide systemet med flere tilstandsklasser.
Dokumentasjon om tilstanden i hvert enkelt verneområde vil gi forvaltningsmyndighet og oppsyn et bedre grunnlag for å gjøre nødvendige tiltak som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon.
Den samlede dokumentasjon om tilstanden i alle verneområder vil bidra både til nasjonal og internasjonal statistikk og indikatorer. Den vil også være viktig for å kunne anslå ressursbehov for arbeid med verneområder, og å prioritere hvor det er viktigst å sette inn ressurser til skjøtsel eller andre tiltak.
Den planlagte tilstandsovervåkningen skal gjennomføres i alle verneområder, men dette må foregå som en langsiktig etablering over flere år. Behovet for innsats i hvert enkelt verneområde vil variere betydelig, og avhenger av verneformålet.
Registreringene vil normalt ikke foregå hvert år, men isteden gjentas med noen års mellomrom. Hyppigheten vil avhenge av hva det er som overvåkes.
Utviklingen skal følges over tid
En slik systematisk datainnsamling er viktig for en mer kunnskapsbasert forvaltning både av verneområder og naturen generelt. Det trengs en felles metodikk for tilstandsovervåkingen, slik at resultatene både kan sammenlignes og etterprøves.
Utvikling av metodikk er en betydelig utfordring som vil foregå over flere år. Arbeidet skal samordnes både med eksisterende og planlagte opplegg for overvåking av det biologisk mangfoldet. Et eksempel på dette er arbeidet med å koordinere tilstandsovervåking i sjøfuglreservater med den overvåkingen som i dag utføres i Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, herunder SEAPOP.
Kontaktpersoner:
- Egil Roll, tlf. 73 58 08 24
- Tore Opdahl, tlf. 73 58 08 14
