Gammelt, tradisjonsrikt håndverk forenes med dagens forventninger til hygge- og komfort. Denne hytta i Vierli er et ferskt eksempel.

 

Inngangsparti med vindfang og trapp i naturstein elegant utført og en trolsk benk for den som vil hvile.

Torv på taket, skifer i trapper og pipe samt utvendig gjennomført stil i listverk og dører danner en smakfull og tradisjonsrik helhet. Den
laftede hytta ligger i Vierli i Rauland. Hyttefeltet ligger på 1100 meter, i en vestvendt helling med fine turområder bak og et skisenter nedenfor. Hytta ligger framskutt i sørhelling med småkupert terreng foran og gode solforhold. Fra terassene på sydsiden er detmilevis utstikt i vest, med Hardangerviddas blåner langt bak det store blå Røssvann.

To deler
Hytta består av to bygningsdeler med hvert sitt tak der hovedhytta ligger litt høyere. I tillegg kommer en garasje i bindingsverk, men med “laftet” avslutning. Hoveddelen har gang med åpning mot storstue, kjøkken og soverom med bad. Fra gangen kan man enten  å tvers gjennom og ut på baksiden, eller et skritt ned og komme over den andre delen, som inneholder tre gjesterom, TV-stue og gjestebad. Gjesterommene er møblert med fast innredning i hver sin farge som omkranser minst en dobbelt seng i hvert rom.

Storstue med grue og åpning inn til kjøkkenet, lyst tak gir en fin stemning til laftede vegger.
Høyt under taket
Storstua er hyttas koserom med stor takhøyde og koselig peis. En lav sittegruppe i natur skaper trivelig atmosfære og går godt til de tradisjonelle veggene. En artig detalj er åpning mot kjøkkenet gjennom en utsparing i tømmerveggen, som dermed binder kjøkkenet til. Her er det solid spisebord med plass til mange ved siden av liten grue. Detmoderne kjøkkenet føyer seg pent inn blant innredning og pent utført listverk forøvrig.
 

Fine detaljer
Selv om laftede vegger tradisjonelt sett kan gi et tungt preg inne, et det hele balansert med hvite flater og lyst listverk som gir et rent og delikat inntrykk. I entreen er en praktisk skyvedørsgarderobe felt inn i de laftede veggene. Gulvet på samme sted er i naturskifer med et smakfullt flisearbeid som viser himmelretningene. Gulvene har vannbåren varme. Det er utgang til terrassen også direkte fra entréen til en liten solkrok somegner seg fint til morgenkaffe og planlegging av dagens turer i terrenget.

Entré med vakkert skiferarbeid, til høyre ligger gjestefløyen, til venstre kjøkken med grue og videre til storstua.
Lokalt håndverk
Stilen med buede stokker er typisk for Telemark og siden hytta skulle ligge øverst i denne dalen er den også bygget av lokale håndverkere. Johan Angre i Flatdal har utført laftearbeidene. Hytta føyer seg godt inn i omgivelsene, somforuten snaufjell og bjørkeskog består av hytter i samme stil - nesten som ei liten grend.

Stigende etterspørsel
De siste årene har etterspørselen etter laftede hytter vært sterkt stigende. - Det ser ut til å være er nok å ta i en god stund framover.
Vi jobber i en liten nisje med bevisste kunder som vil ha godt håndverk og byggeskikk, sier Johan Angre ved Flatdal Handlaft, som har stått for hytta i Vierli. I Telemark benyttes i dag teknikker som kan spores tilbake til Svartedauen. En annen håndlafter, Kjetil Bøhmer Løkken i Vågå, kan fortelle om økende interesse for lafting. Han har i lang tid hatt hendene fulle med å innrede gamle stabbur og loft.
– Godt håndverk er etterspurt, selv om også vi på sikt trolig vil merke utflating, sier Ketil.

Sterke tradisjoner
- Kulturforskjeller finnes distriktsvis innen laftemetoder i Norge, men grunnteknikken er den samme, forteller Svein Oppegaard, en av autoritetene innen laftekunst her i landet. I følge Oppegaard er det vokst fram mange dyktige leverandører, men det er viktig å bruke god tid før man bestemmer seg, ikke alt som ser ut som laft er godt håndverk.
- Fordi lafting er bygget som hele vegger kan useriøst håndverk slå veldig ulykksalig ut, sier han, og en god del laftehytter har gått veien innom rettsapparatet i de senere år. Siden selve laftekassa utgjør bare en femtedel av hyttekostnaden bør man ikke velge utfra pris alene.

 

Her en flott detalj fra gammelt stabbur

Enkelt stell
Vedlikehold av laftede er ikke mer krevende enn andre bygg,men man skal være klar over at siden stikkene er høvlet vil overflaten skinne mer eller mindre etter typen behandling. – Mange bruker tretjære, men det gir jo ikke så mye rom for farvenyanser, sier Oppegaard, som spår lafting en lys framtid.
– Lafting er tradisjonsrikt og flott å se på. I kombinasjon med stein og moderne materiale som stål og glass er det rom for utvikling og mye spennende design i dette segmentet.

Kundene stiller krav
- Kundene er mer bevisste og stiller kvalifiserte spørsmål, sier Trond W. Jensen hos Mesterlaft, som opplever stabil etterspørsel. Han bemerker at for at det skal kunne kalles "ekte håndlaft" skal stokkene være håndhøvlet. Rot og topp på stokkene skal være lagt på
hverandre motsatt vei, og hjørneskjøter laftet for hånd. Videre er valget av riktig teknisk løsning i overgangen mellom tømmerkasse og taket viktig for vellykket resultat (unngå trekk).