Det er bestemmelsen om at festekontrakter kan forlenges på like vilkår som er sakens kjerne. Dette innebærer at tomteleien bare kan økes med konsumprisindeksen.
Grunneiere har hevdet at de på denne måten ikke får del i eiendommens eventuelle verdiøkning, men at denne så å si i sin helhet tilfaller hytte- eller huseeieren. Uttrykt i juridiske termer betyr det at dommen som ble avsagt 12. juni 2012 ved Menneskerettsdomstolen fastslår at tomtefesteloven § 33 ikke oppfyller kravet til rimelig økonomisk balanse («fair balance») mellom grunneiere og festere.
Tomteeiernes advokat Sveinung O. Flaaten i advokatfirmaet Hjort er ikke i tvil om hva som nå må skje:
– Regjeringen og Stortinget må nå uten ytterligere tidsspill sørge for at tomtefesteloven på dette punkt bringes trygt innenfor det vern av eiendomsrett som følger av tilleggsprotokoll 1 i Menneskerettskonvensjonen. Man må ikke sikte seg inn mot et tvilsomt grenseland hvor det ender med at lovgiver igjen trår feil, sier Flaaten til dinepenger.no
– Alt til én avtalepart og null til den andre gir ingen rimelig balanse i avtaleforholdet, sier advokat Flaaten. Men han framholder at en lovendring på grunnlag av dommen ikke betyr at fester nå skal ha null og grunneier hele realverdistigningen. Lovgiver må foreta en rimelig fordeling.
Dommen sier ingen ting om hvor mye leiene kan økes med, men taket på 9000 kroner som står i tomtefesteloven, sies å kunne være en pekepinn. Oppjustert med konsumprisindeksen tilsvarer dette idag et tak på 11.000 kroner i årlig festeavgift pr dekar.
