Det er tidløst moderne og egner seg like godt på nye bygg som på gamle brunsvidde tømmerhus. Et godt torvtak er svalende om sommeren, varmeisolerende om vinteren og det skjermer effektivt mot støyplager. Torvtak er vakkert, passer naturlig i miljøet og øker annenhåndsverdien på hytta.

Et annet moment som det er mer fokus på i våre dager, er det miljømessige. Med store fortetninger av hytter på fjellet, er det viktig at bebyggelsen glir mest mulig inn i naturen, at de så å si blir borte. Her vil torvtak kunne bidra vesentlig. Det er ikke tilfeldig at det i mange reguleringsplaner nå er krav om at kun torvtak er tillatt ved bygging av hytter..
Forutsetningen er at det blir valgt produkter av god kvalitet, og at alle deler av prosessen med forarbeidet og legging av taket blir utført på en nøyaktig og riktig måte.

Kan jeg legge torvtak på min hytte?
Har du en eldre hytte som du ønsker å legge torvtak på, er det noen ting vi først må få klarhet i. Torvtak er relativt tungt, og vi må sjekke at bygningen tåler vekten. Her må du kontakte en fagmann som kan hjelpe deg å beregne konstruksjonen, spesielt i taket. Legger vi torvtak på et bygg som ikke er beregnet for det, kan det få fatale konsekvenser. Av og til går det an å forsterke konstruksjonen, men dette medfører som regel til omfattende arbeider,
 

Tetting av taket.
Valg av, og legging av membran er ekstremt viktig før du legger torvtaket. Dette skal jo være tettingen av taket ditt i hele hytta/husets levetid. Blir det lekkasje i taket, forfaller hele bygget raskt. Ekstra viktig er det når du skal legge torvtak. Feil er vanskelig å finne, og reparasjoner blir som regel dyre. Med innvendig mønt himling legges som regel taket med lufting mellom isolasjon og overtak (taktro). Har du lekkasje i membran, kan vannet komme ned i luftesjiktet, renne ned på vindsperren og videre ned i veggen uten at vi merker lekkasje. Jeg har sett eksempler på at dette har skjedd i mange år, og når det så blir oppdaget kan bygget ha omfattende råteskader i takkonstruksjon og vegger. Det sier seg selv at dette kan bli en kostbar affære.
En annen sak er at om du oppdager lekkasje tidlig, så må ofte hele eller deler av torvtaket måkes ned for å utbedre lekkasjen. Dette kan også bli en omfattende operasjon. Det er derfor ekstremt viktig at det benyttes membran av god kvalitet, og framfor alt at det blir lagt riktig.
Vi skal også huske på at en membran under et torvtak blir utsatt for ekstreme påkjenninger ved at taket hele tiden er i bevegelse med skiftene varme, kulde frost, nedbør osv, og får vanligvis større påkjenninger enn ved andre tekningsmetoder.

Hvilke valg har vi når det gjelder membran, og hva skal vi legge vekt på.
Vi har følgende:
Asfaltbasert membran, det vi til daglig kaller takpapp kombinert med knasteplate (knotteplast).
Helsveiset membran i ulike plastmaterialer.

Konklusjon:
Om jeg skal trekke en konklusjon, må det bli at det er av mindre betydning om du velger papp og knasteplate eller om du velger helsveiset membran på taket ditt. Begge har sine fordeler.
Helsveiset membran er lettere å tilpasse dersom du har mange vanskelige punkter med diverse grader, oppløft og lignende. Men du er her helt avhengig av at denne legges av spesialister med nødvendig spesialverktøy. Men helsveiset membran uten underlag av papp har kun et tettesjikt, og om vi får lekkasje i denne har vi ingen dobbel sikring.
Asfaltbasert membran kombinert med knasteplate gir en dobbelt sikring, men er vanskeligere å tilpasse på vanskelige tak med mange kriker og kroker. I alle fall anbefaler jeg at du får dette gjort av spesialister, spesielt om taket er vanskelig. Derimot får du med denne løsningen en dobbel tetting dersom alt er gjort iht anbefalinger og leggeforskrifter.
Felles for begge løsninger er, at om du velger riktig produkt, og de legges riktig, vil du få et tilfredsstillende resultat og et tak som vil vare i hele byggets levetid.
Lettvinte løsninger og innsparing av noen få kroner i første omgang ser jeg dessverre ofte at fører til svært kostbare konsekvenser på litt lengre sikt.

Taktorv.
Når det gjelder valg av type torv eller jord, er meningene minst like mange som det er leverandører. Det finnes løsjord i storsekk og bulk, torv i små nettingsekker, skjært torv lagt i flere lag, pressede briketter og diverse andre lokale varianter. Skal jeg si noe generelt om dette, må det være at det er viktig at jorden er av god kvalitet, og at det legges tykt nok lag. Et absolutt minimum er 15 cm tykkelse, helst 20 cm når den har satt seg. Jorden, eller jordblandingen må ha et godt innslag av organisk materiale som sikrer at det faktisk er tilgjengelig ”mat” nok for graset, at det drenerer ut overskuddsvann ved store nedbørsmengder uten at jorden følger med, men at det holder på vann til tider med lite nedbør. Min erfaring er at en jordblanding med vesentlige mengder med kompost i blanding med hvitmosetorv og noe drenerende materiale fungerer bra over tid.

Frø på torvtak
Det er av stor betydning for utseende på taket at det er valgt en frøblanding som passer til torvtak. Bruk lavtvoksende og tørkesterke gressarter og sorter, og unngå blandinger med kløver i. Husk også på at dersom du har hytte på fjellet, så må det være gress som kan vokse i den høyden over havet som hytta de ligger.

Vanningsanlegg for torvtak
For å få til et fint torvtak, og beholde dette over tid, kan det ofte være nødvendig å tilføre vann.
Etter mange spørsmål om hvordan en kan få til et enkelt og funksjonelt vanningsanlegg, gikk jeg i gang med å se på hva markedet kunne tilby.

Jeg har prøvd ulike systemer så som dryppvanning og svetteslanger, uten å bli fornøyd, men har til slutt satt sammen et enkelt og funksjonelt system som jeg har kalt mønespredersystem. Som det går frem av navnet, består anlegget av en rad med minispredere som står etter mønet eller langs veggen på utbygg.
Sprederne har jeg i ulike størrelser, og med ulike kastevinkler slik at anlegget enkelt kan tilpasses alle tak. Med forgreninger kan vi få vann på alle utbygg og oppløft. Dette kan så kombineres automatikk som sørger for vanning også når du ikke er på hytta.

Hindre sig av torvtaket.
Uansett hvilke løsning du velger, så er det alltid fare for at taket kan sige mer eller mindre. Er taket brattere enn 23 grader, så bør det legges en form for avlastning. Dette kan gjøres med et rutenett av lekter. Jo større og jo brattere taket er, jo viktigere er det å ha en god avlastning.
 
Vedlikehold.
Vil du ha et fint torvtak må du vedlikeholde det. Det blir samme forhold som en plen. Om du bare sår plenen og ikke gjør noe mer med den, vil den ikke være fin særlig lenge. Slå takgresset en gang pr år, gjødsle taket en til to ganger pr år, og så inn nytt frø om våren ved eventuelle frostskader, og fyll på litt jord dersom det har seget litt. Gjør du dette, vil du kunne ha et tak fint i mange år.

Konklusjon:
Om du gjør en for lettvint jobb, og bruker uegnede produkter ved legging kan taket ikke bare være til ergrelse, men til fortvilelse senere.
Om du bruker gode egnede produkter, og er nøye ved legging, gjør et minimum av vedlikehold, så vil torvtaket ditt være til glede i mange år, ja i hele hyttas levetid.
Jan Dalen
Foto: Torvtak.net