Dette er hovedkonklusjoner i en omfattende, landsrepresentativ undersøkelse InFact gjennomførte i fjor høst på oppdrag fra Arcus AS. 1.736 personer er telefonintervjuet – minst 300 i hver av landets fem regioner, Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet med Oslo.
Men nordmenn stiller også andre og mer sofistikerte – noen vil kanskje si snobbete – krav: Vinen skal serveres fra flaske – «når andre ser på». Fordi den da ser mer delikat ut. Og fordi vi nordmenn tror at flaskevin har høyere kvalitet. Dessuten skal vinflasken ha kork! Ikke plast, må vite.
Kartong på hytta
Derimot holder det mer enn godt nok med kartongvin til hverdags, på hytta, i campingvogna og på terrassen. Begrunnelse: Den er praktisk.
Navnet behøver ikke være lett å uttale, men det skal være lett å huske. Og vi vil at navnet kan assosieres med land eller distrikt, helst også bør det antyde hvilken drue som er brukt som basis.
Nordmenn elsker de klassiske navnene som Château les «...ditt og datt» og Dolce Vita Merlot, eller lignende eksotiske varianter.
En av tre nordmenn er interessert i vin. Fire av ti – 42 prosent – gir blaffen. Vininteressen øker jevnt fram til 50-årsalderen, viser undersøkelsen.
Vin-Oslo
Brutt ned på regioner viser undersøkelsen at Oslo har flest vinentusiaster i forhold til folketall: Nesten fire av ti i Oslo er interessert i dette fluidumet. Østlandet for øvrig – nesten en av tre er interessert. Men Sør-Norge totalt kan skilte med 36,2 prosent som er interessert i vin, tett fulgt av Midt-Norge med Trøndelag-fylkene, 34,9 prosent.
På Vestlandet og i Nord-Norge er kun en av fire interessert – nær halvparten av vestlendingene og nordlendingene er ikke interessert i vin i det hele tatt.
Derimot er interessen for å lære mer om vin relativt lik over hele landet. Størst interesse kan registreres i Oslo – 44 prosent, minst kan spores hos vestlendingene – 38 prosent.
Vinspalter er godt stoff – en av fire nordmenn er innom vinspaltene jevnlig. Igjen er Oslo-folk de ivrigste – mer enn en av tre leser og lar seg påvirke. Men polansatte er viktigere kunnskapsformidlere enn avisenes eksperter, (©NTB)
