Av Christian Stokke, Sydhavna Vel

De viser til at en innføring av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer kan bidra til å dekke finanskostnader for investeringer i kommunens formålsbygg, som skoler, barnehager, idrettshaller og omsorgsboliger uten at tjenestetilbudet påvirkes i samme grad. Hyttene betaler altså for seg, men likevel skal de være med å betale ekstra for tjenester de ikke bruker.

Ville ikke høre velene og utelater viktig informasjon

Sydhavna Vel måtte lage egen utredning som ble sendt sentrale aktører i kommunen i mars. Vår utredning er blitt lest av kompetente personer som ikke har funnet noe å sette fingeren på. Kommuneadministrasjonen har fått med seg at hyttene alene ikke kan ilegges eiendomsskatt. Ref.: «Det er ikke lov å skattlegge fritidsboliger særskilt, da dette ikke er et eget alternativ i eiendomsskatteloven». Samtidig står det et annet sted at «Det er ikke anledning til å skrive ut eiendomsskatt på kun boliger og fritidsboliger», noe nettopp kommunestyrets intensjon går ut på iflg. administrasjonen. Det de ikke omtaler er at boliger kan ilegges eiendomsskatt uten at det samme gjøres for hytter, noe en lovendring i 2016 har åpnet for. Fastboende bør betale for de kommunale godene de bruker, og faktisk også (indirekte) næringsdrivende ved at disse tjenestene bidrar til å tiltrekke arbeidskraft. Men næringseiendommer er allerede utelatt som skatteobjekt, og i stedet trekkes hytter inn.

Skattleggingen

Kommuneadministrasjonen har laget regneeksempler på eiendomsskatt med sats 1 promille. Det er startsatsen. Ser man på oversikt over skattesatser i Norge har knapt noen 1 promille. Historien viser at veien til å gå opp til taket på 5 promille går fort for mange. Derfor bør administrasjonen legge frem eksempler f eks for landsgjennomsnittet på 3,8 promille og maksimal sats på 5 promille. Det gir helt andre skattetall. Det virker underlig av administrasjonen å legge frem eksempel på at en gjennomsnitts hytte betaler mer i eiendomsskatt enn en gjennomsnitts bolig, når eiendomsverdiene er de samme men fritids­eiendommen trekker veldig mye mindre på tjenestene enn boliger. Nettopp en situasjon lovendringen i 2016 skal avhjelpe.

Lovlighet

Dersom hyttene skattlegges bør de godtgjøres større bunnfradrag enn boligene, og satsen bør holdes nede. Lovendringen fra 2016 gir adgang til det. I den grad bare boligene får bunn­fradrag vil skjevheten bli så stor at det allerede nå kan reises spørsmål rundt lovligheten.

 Rimelighet

Enkelte politikeres uttalelser i media om at hyttene bør betale mer enn de fastboende i eiendomsskatt blir feil, urimelig og som nevnt trolig ulovlig når man ser på hyttenes positive innvirkning på kommune­økonomien og at de ikke drar nytte av de planlagte store investeringene i formålsbygg som nevnt.

Man bør merke seg at tjenestene er mindre tilgjengelige i de landlige kommunedelene Tjøme og Veierland enn i de mer urbane delene av Nøtterøy, og tjømlinger og veierlendinger har gjennomgående lengre vei til tjenestene. Det kan tilsi at boliger på Tjøme og Veierland får et større bunnfradrag.

Videre arbeid

Dersom det er politisk flertall for å fortsette arbeidet med utredning av eiendomsskatt bør kommunen få laget en mer komplett utredning og sende den på høring. Næringseiendom utelates sjelden som skatteobjekt og bør derfor være med i utredningen. Eiendomsskatt er et såpass komplisert og følsomt tema at det bør gis en grundig og demokratisk behandling. Kommunen bør erkjenne at hytte-velene også skal ha formell høringsrett. 

Uansett blir dette en viktig valgkampsak i 2023 som partiene ikke bør behandle lemfeldig. Administrasjonens antydning om at eiendomsskatt kan innføres i 2022 synes ikke politisk realistisk.