Av Randulf Rønningen, lektor i norsk og samfunnsfag, Flateby

I  disse koronatider kaster du deg inn i hyttedebatten i med et innlegg som er publisert i en rekke aviser, blant dem Hytteavisen. Tro mot Fremskrittspartiets «norske verdier» og «nasjonale kultur» bruker du nasjonalsangen som begrunnelse for synspunktene dine. Du påstår at «norske mann i hus og hytte» inneholder en hyllest til hyttefolket! Til hyttefolket!

Til dem av oss – meg inkludert – som har en egen fritidsbolig på fjellet eller ved sjøen.

Fritidsbolig var ikke et begrep

Helge André Njåstad: «Ja, vi elsker» fikk sin endelige form i 1869! Hvor mange hytter – fritidsboliger på fjellet eller ved sjøen – tror du det var i 1869? På 1860-tallet bodde ca. 80 % av befolkningen utenfor byer og tettsteder. De trengte ingen fritidsbolig for å komme seg vekk fra byen. Og de fleste nordmenn på den tida hadde mer enn nok med å arbeide for å skaffe seg føde. Fritidsbolig på fjellet eller ved sjøen var ikke en gang et begrep.

Fritidsbolig anno 1860?

Hva kan da Bjørnson ha ment med ordene «Norske mann i hus og hytte», hvis han ikke tenkte på nordmenns fritidsboliger? Som du sikkert vet, kan ord forandre betydning etter hvert som samfunnet utvikler seg. Bjørnson kjente selvsagt ordet «hytte», det var et helt vanlig begrep på 1860-tallet. Men da i sin opprinnelige betydning; lite, fattigslig (tre)hus. Du må derfor lese «Norske mann i hus og hytte» i overført betydning; en omskriving av «alle nordmenn». De bedrestilte bor i hus - et symbol på egen og god bolig. De fattigste bor i hytter – et symbol på forholdsvis fattigslige levekår. Når du selv velger å bruke nasjonalsangen som premiss for argumentasjonen din, venter jeg at du greier å sette en slik tekst både inn i en historisk og litterær sammenheng.

En folkefiende?

I tillegg til å henvise konkret til nasjonalsangen og Bjørnson bruker du begrepet «folkefiende», antakelig som en referanse til Ibsens skuespill. Problemet er bare at Ibsens folkefiende var han som advarte mot en truende smittekilde, ikke alle de som satte økonomiske og personlige hensyn først. Igjen viser du at du ikke forstår sentrale tekster i norsk kultur.

Når premissene dine faller, faller også argumentasjonen. Særlig når argumentasjonen til de grader er basert på «føleri». Jeg skal ikke debattere selve saken, men vil påpeke at faktakunnskaper er viktige for å underbygge påstander. I stedet for å bruke feiltolkninger av «nasjonale» eksempler, kunne du ha vist til erfaringer fra for eksempel Italia og Spania. Hva skjedde der med smittespredningen når folk fikk reise fritt til ferieområdene?

Karakter: 1

Som jeg har forklart over, er utsagnet ditt om at «hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen» direkte feil. Jeg vil likevel gi deg en sjanse til å rette opp inntrykket: Forklar hvordan Bjørnson kan ha tenkt på norske menn (og kvinner) i sine fritidsboliger når han skrev setningen «Norske mann i hus og hytte»!

Vurdering: Argumentasjon på gale premisser. Litterær tolking uten forståelse for innhold. Karakter: 1