Sindre Sørhus, Fylkestingsmedlem Innlandet MDG

Forslaget, som forøvrig ikke er vedtatt, er som følger:

"Innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse og tillate videre hyttebygging kun innenfor grensen av allerede utbygde områder. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates bygget til hytteområder som ikke allerede har dette."

Det betyr ikke stans i all videre hyttebygging, men at videre hyttebygging ikke skal legge beslag på mer areal. Det er ingen tvil om at dette betyr nasjonale restriksjoner på hvordan og hvor man kan bygge, men lokalpolitikere kan fortsatt veie hensyn mot hverandre og fortette der de mener det er ønskelig. Fraflyttede hus kan omreguleres, ubrukte, nedfalte buer og hytter kan restaureres. Lokal styring er viktig, det samme er statlige føringer. Hvis ikke risikerer vi at globale og nasjonale verdier taper i kampen mot kortsiktige lokale hensyn. 

Bærekraftig bruk av naturen betyr ikke å stoppe all bruk av naturen, skriver Velure. Vi kunne ikke vært mer enig! Naturligvis skal naturen brukes. Problemet er at areal er en begrenset ressurs. Vi kan bygge ned litt natur hvert år, men en gang må det ta slutt. Det er ikke politikk, men matematikk. Det politiske spørsmålet er når vi skal stoppe. I MDG mener vi det er på høy tid å ta debatten om hvor mye areal hytter skal legge beslag på.

Det er lett å ha sympati for de som ikke får realisert hyttedrømmen. Men her er utfordringen: Vi er mange som ønsker oss stor hytte med alle fasiliteter, minst 500 meter til naboen, skiløype rett ved døra, elg på tunet og nasjonalpark bak haugen. I tillegg til hytta ved sjøen, naturligvis. Vi kan ikke alle få det. Det ville gått ut over både dyr og andre menneskers tilgang til naturen. Ingen liker å fortelle folk at de ikke kan få alt de vil ha. Noen ganger er det likevel nødvendig.

Velure mener forslaget utestenger folk fra å få seg hytte og dermed skaper større forskjeller. Jeg tror derimot ikke det er mangel på hyttetomter som hindrer lavtlønnede fra å realisere hyttedrømmen. Vi har i dag nær 500.000 fritidsboliger i Norge. Er vi flinkere til å dele på hyttene er det nok til alle. Det er også langt bedre ressursutnyttelse. Økt hyttebygging innebærer økt privatisering av naturen og friluftsområdene vi alle bør ha tilgang til.

MDG er, og skal være, en tydelig motvekt til den rådende tanken om at naturen kun har verdi når den kan legges i rør, puttes på en trailer eller trykkes på et prospekt. Vi må snakke mer om naturens egenverdi, og hvordan vi skal ta vare på den. For lenge har vi bygget ned natur og tenkt at det ikke får konsekvenser. Før eller siden må vi se oss i speilet, og spørre: “er det nok nå?” MDGs hytteforslag er verken et angrep på lokaldemokratiet eller det norske hyttelivet, men et forsvar for naturen. Det er en kamp jeg tror mange hyttefolk setter pris på.