Kuhlefelt kjøpte fritidseiendommen i Lifjellvegen 706 i Midt-Telemark sommeren 2020. Prisantydningen var 1,78 millioner kroner, men etter visning endte kjøpesummen på 1,95 millioner. Hytta var opprinnelig fra 1959, men var blitt påbygd og renovert i perioden 2003–2008 av daværende eier, som selv var byggmester.

Salgsdokumentene ga inntrykk av en velholdt hytte med god håndverksmessig utførelse. I egenerklæringen var det riktignok opplyst at det tidligere hadde vært mus i den gamle delen, men at problemet var «borte etter ombygging». Kuhlefelt forklarte at nettopp opplysningene om hyttas gode stand hadde betydning da hun bestemte seg for å kjøpe.

Reagerte på lukten etter to dager

Allerede 1. august 2020, to dager etter overtakelsen, tok Kuhlefelt kontakt med selgerens sønn og spurte om lukt i den gamle delen av hytta. Senere samme måned reklamerte hun formelt på sterk lukt på soverommet og lyder i veggene som kunne tyde på mus.

Det som fulgte, ble en langvarig konflikt med en rekke takstmenn og sakkyndige involvert.

Underveis ble det funnet både museavføring og døde mus i konstruksjonen. Retten gjennomførte også selv befaring av hytta under hovedforhandlingen i februar i år.

Øvre Telemark tingrett mener det er sannsynliggjort at museaktiviteten hadde pågått over tid allerede før salget, og at den var årsaken til luktproblemene. Retten kom også til at det var feil ved deler av det elektriske anlegget.

Samlet var dette nok til at hytta etter rettens vurdering var i «vesentleg ringare stand» enn kjøperen hadde grunn til å regne med.

– Burde ha opplyst om lukten

Et sentralt spørsmål i saken var hva den tidligere eieren visste eller burde ha visst.

Selgeren døde en tid etter overdragelsen og kunne derfor ikke selv forklare seg for retten. Men retten la blant annet vekt på en meldingsutveksling mellom Kuhlefelt og selgerens sønn kort tid etter overtakelsen. Sønnen ga da uttrykk for at familien kjente til lukten, men hadde vent seg til den.

Retten fant det ikke bevist at selgeren faktisk kjente til luktproblemet. Likevel mener tingretten at det ikke var noen rimelig grunn til at han skulle være uvitende om det. Det ble blant annet lagt vekt på at han selv var byggmester, kjente konstruksjonen og tidligere hadde gjennomført tiltak mot mus.

Retten karakteriserer det som «kvalifisert uaktsomhet» at det ikke ble opplyst om lukten i egenerklæringen. Den mener også at opplysningen ville hatt betydning for handelen. Kuhlefelt forklarte at hun ikke ville kjøpt hytta dersom hun hadde kjent til problemet.

Utbedring beregnet til 950.000 kroner

Det var stor uenighet om hva som måtte gjøres med hytta – og hva det ville koste.

Et av de rimeligste anslagene på utbedring av luktproblemene lå på rundt 202.000 kroner, mens andre alternativer var langt dyrere. Retten valgte til slutt å ta utgangspunkt i en løsning fra byggmester Arild Høgseth, beregnet til omkring 950.000 kroner.

Denne løsningen ville imidlertid også gi kjøperen en teknisk bedre hytte og innebære arbeider utover de manglene retten hadde godkjent. Derfor gjorde tingretten et såkalt standardhevingsfradrag på 200.000 kroner.

Prisavslaget ble dermed satt til 750.000 kroner.
I tillegg får Kuhlefelt 57.723 kroner i erstatning for en sakkyndig vurdering hun selv har betalt. Retten begrunner dette blant annet med at selger kvalifisert uaktsomt unnlot å opplyse om luktproblemene.

Forsikringsselskapene må betale

Kravet er rettet mot de tre selskapene som står på selgersiden: HDI Global Specialty SE, SCOR Europe SE og Newline Europe Versicherung AG.

De tre dømmes solidarisk til å betale Kuhlefelt 750.000 kroner i prisavslag, med forsinkelsesrenter fra 19. juni 2021. I tillegg kommer erstatningen på 57.723 kroner.

Kuhlefelt får også dekket sakskostnadene sine med 432.948,50 kroner, i tillegg til rettsgebyr og eventuelle andre utgifter til domstolene. Retten slår fast at hun har fått medhold «i det vesentlige» og dermed har vunnet saken.

Til sammen er de tre hovedbeløpene på drøyt 1,24 millioner kroner, før forsinkelsesrenter og øvrige rettsutgifter.

Dommen pålegger forsikringsselskapene å betale innen to uker etter at dommen er forkynt.

Fikk ikke medhold i alt

Kjøperen vant likevel ikke fram med alle manglene hun hadde påberopt seg.

Retten mente blant annet at det var reklamert for sent på feil ved fuktsikringen på taket. Den fant heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å anse luftingen bak kledningen, monteringen av terrassene eller bruken av Leca-kuler rundt deler av hytta som mangler.

Det avgjørende ble i stedet museaktiviteten og luktproblemene – sammen med feil ved det elektriske anlegget.

Dermed endte en konflikt som startet bare dager etter hyttekjøpet sommeren 2020, med en klar seier til kjøperen i Øvre Telemark tingrett.

Det fremgår ikke av dommen om avgjørelsen vil bli anket.