Det var fort gjort å se hva som var galt. På kontrollpanelet sto det en strek over tegningen av maskinen. Det betydde at den ikke var i normalt klippemodus.

Altså var det bare å trykke litt på menyknappene, så ville den stille seg riktig. Slett ikke, maskinen begynte å gå, litt over ti om kvelden. Det var ikke meningen.

Hadde trykt for lenge på stoppknappen

En kjapp kikk i instruksjonsboka viste at jeg hadde valgt feil medisin. Jeg hadde nok kommet i skade for å trykke for lenge på stoppknappen da maskinen bommet på ladestasjonen under installeringen, fordi jeg ikke hadde vært nøye nok med hvordan ledningene lå under ladestasjonen. Dette trykket på mer enn to sekunder hadde gjort at maskinen hadde skiftet modus, så det jeg egentlig skulle ha gjort, var å trykke lenge på stoppknappen én gang til.

Ville ikke gi seg med halvgjort arbeid

Helt greit, maskinen kunne få lov å gå litt i den fine sommerkvelden.

Etter en runde langs ledningen, begynte den å gjøre jobben riktig så fint. Fram og tilbake, på kryss og tvers.

Flyttet litt på hagemøblementet gjorde den også, og dultet til ei blomsterkrukke med overvintrede tårer, så den nesten veltet.

Vi var ganske nysgjerrige på om den ville gå hjem til ladestasjonen sin når klokka ble elleve, som den er programmert til å gjøre. Men ville den det når den var i manuell klippemodus? Jeg hadde mine tvil.

Og ganske riktig, den ga seg ikke, for den hadde jo en påbegynt jobb den gjerne ville gjøre ferdig. Det er det ikke noe å si på.

Tippet hagebordet

Litt over elleve fant vi ut at hvis den ikke ville legge seg for natta, måtte vi sørge for at den gjorde det. For, selvom den ikke bråker mye, bør det jo være helt stille nattestid. Men den oppholdt seg på feil side av hytta, der vi ikke hadde lyst til at den skulle stå natta over, så vi fikk vente litt. 

Den hadde flere ganger dyttet litt på hagemøblene, som står sånn passe henslengt på plenen, men nå manøvrerte den den ene Baden-Baden-stolen på en sånn måte mot plastbordet at det tippet over og la seg på ryggen, før den rullet bakover mot baksida av hytta. Det var bare å skynde seg etter, før den igjen ville på framsida, og trykke på den oransje stoppknappen. Da var det igjen bare tre kvarter til midnatt, så der får den stå og vente  til i morgen tidlig.

Oppsummering av kveldens klippeøkt

Problemet med at maskinen ikke hadde gjort jobben sin, var at jeg hadde gjort en feil og heller ikke pugget bruksanvisningen. Til mitt forsvar må jeg si at det er mye å sette seg inn i.

Det er litt dumt at blomsterkrukkene ikke får stå i fred. Jeg er helt klar over at jeg kan lage en sone rundt, men da må de stå på den samme plassen hele tida. For dem som ikke har så mye løsøre slengende rundt, er jo dette ikke noe problem.

Og så var det hagebordet. Hagemøbler må jo flyttes også når vi bruker motorklipper, så sånn sett er det ikke noen forskjell.

Kanskje jeg likevel kan driste meg til en veldig foreløpig konklusjon: Både mennesker og hyttehager er forskjellige. Derfor passer en robotklipper aller best i en velregulert hage uten mye løsøre.

Neste rapport kommer etter at jeg har justert plasseringen av kantledningen der hvor klipperen ikke går langt nok ut mot kantene.

Forresten, vi må ikke glemme det aller viktigste ...

Allerede etter to klippeøkter begynner plenen å se helt annerledes ut enn når den blir slått med vanlig klipping.

De stygge sporene begynner å bli borte.

Den usystematiske virrvarr-klippingen gir et veldig fint resultat.