Leif Magne Flemmen

- Det tradisjonelle, gamle hyttelivet var sparsommelig og nært knyttet til naturen. Dagens er preget av høyt konsum og stigende energiforbruk. Miljøproblemene som følge av den ekspansive hytteutbyggingen vokser for hvert år som går. Vi er mye flinkere til å stille miljøkrav til varer vi bruker i hverdagen enn til hyttelivet vårt, mener Aall.

Næring eller miljø?
Forskningslederen mener vi som hyttenasjon snart må bestemme oss: Skal hyttebyggingen i Norge baseres på næringspolitikk eller på miljøpolitikk?  
 
- Skal den betraktes som næringspolitikk, vil vi aldri få mange nok eller store nok hytter. Jo flere jo bedre, og dess større de er jo bedre er det. Et slikt perspektiv på hytteutviklingen fører helt galt av sted. Vi må heller spørre: Hvorfor vil folk ha hytte? Hva vil de med hyttene? Vi trenger en diskusjon om hva slags hytter vi nordmenn behøver og hva vi vil med dem.
 
Carlo Aall har gjennom lang tid arbeidet med problemstillinger knyttet til friluftsliv og miljø. Nylig sto han i spissen for et tverrfaglig forskningsprosjekt som har studert friluftsliv, fritidsforbruk og – vaner i vid forstand. Voluminøs hyttebygging, bilens plass i dagens hytte- og friluftsliv og utstyrshysteriet knyttet til friluftslivet er blant områdene som er belyst.
 
Enkelt hytteliv=garasje og vaskemaskin
- Nordmenn vil nok mene at dagens friluftsliv handler om sunne og miljøkorrekte verdier. Men i virkeligheten er friluftsfolk, som for en stor del er hyttefolk, slappe forbrukere som velger lite gunstige miljøløsninger, hevder forskeren. Det er fascinerende å se at det enkle hyttelivet fortsatt framholdes som like viktig som tidligere. Enkelt betydde en gang i tida lav materiell standard. I dag betyr enkelt hytteliv for svært mange innlagt vann og strøm, oppvask- og vaskemaskin, garasje og oppvarmet innkjørsel til hytta. Energiforbruket på hyttene har følgelig eksplodert de seinere år.  
 
Problemet er at denne utviklingen i store deler av hytte-Norge ikke er bærekraftig, påpeker Aall. Han mener i likhet med flere forskerkolleger at forbrukersiden av hyttelivet nå må underkastes kritisk søkelys.
- Mange mener en slik innfallsvinkel er forkastelig og fy-ropene gjaller. Konfrontert med klimautfordringen, uttalte president Bush senior at “the american way of life is not up to discussion”. I den norske ordvekslingen høres mye av det samme. Statsminister Jens Stoltenberg slår kontant fast at “vi ikke skal leve I askese”, et utsagn som lett lammer en viktig diskusjon. Vi senker skuldrene og forteller hverandre at ”det er jo ikke så ille”. Dette er en skummel felle. Saken er at mange vil gjøre noe i hverdagen som gagner miljøet, bare de ser at naboen også er med på det. Da må vi gjøre noe mer enn å sortere søpla.
 
Dropper miljøtanken på hytta
Mange av oss tar fri fra miljøholdninger når vi kommer på hytta, hevder Aall. Har hyttekommunen ikke lagt til rette for å sortere søpla, ja så bryr vi oss ikke vi heller. Vi stuker matavfall, plastavfall og rødvinsflasker, alt i hop opp i containeren. Så drar vi tilbake til byen og den miljøkorrekte kildesorteringen.
- Denne inkonsekvensen bedøver vår miljøholdning. Når vi drar på hytta tar vi fri ikke barefra jobben men også fra miljøet. Hvor mye bedre var det ikke om vi kunne ta med hjem holdninger vi lærte i naturen og gjennom et bevisst hytteliv, sier han.
 
- Er det ikke ren utopi å tro at hyttefolkets komforthigen lar seg snu?
- Jeg tror på forbrukermakt. Jeg tror vanlige folk kan tvinge fram endringer på mange områder. Husk det var forbrukere som i sin tid krevde og tvang fram yoghurt og lettmelk i butikken. Mange er opptatt av miljøperspektivet, andre er avvisende. De med næringsinteresser i hyttelivet er stort sett negative, men grupper som representerer miljøholdninger er mer positive.
 
Luster prøver noe nytt
I stedet for å være ensidig opptatt av å få åpnet nye attraktive arealer for bygging av store og ressurskrevende nye hytter, mener Aall det godt går an å planlegge nye hyttefelt i harmoni med naturen og basert på nøkterne hyttestørrelser og mer lavmælte komfortkrav. Ute blant det hytteinteresserte publikumet er det mange som søker slike løsninger, men det gjøres lite for å imøtekomme dem. Ikke minst viktig er det, mener Aall, å spørre om vi kan utnytte de hyttene vi allerede har i Norge på en bedre måte.
 
- Er det overhode noen kommune som har et slikt perspektiv på hyttebygging?
- I Luster prøver man nå å legge ut felt med små hytter som er godt tilpasset terrenget, basert på lokal byggeskikk – mye inspirert av filosofen Arne Næss’ tanker om hytteliv. Her tenker man helt annerledes enn for eksempel i Myrkdalen eller Trysil.
 
- Kan spenningen mellom komfortkrav og enkelhet bli noe annet enn et konfliktfelt?
- En ny nasjonal politikk og endrede holdninger trenger ikke skape store konflikter, men konfliktfritt blir det heller ikke. Det er viktig å se på mulighetene og bygge broer. Verdiskapningen i lokalmiljøet må for eksempel vies stor oppmerksomhet. Fokus bør flyttes fra den kortsiktige utbyggingsøkonomien til drift og vedlikehold. Jeg tror spørsmålet om maksimalstørrelse og hvor mye man kan innrette seg med av energislukende ting på hytta, er tema som må på bordet nå. Den kraftige økningen i energiforbruk i fritidsboliger tvinger saken inn på dagsorden.
 
Jobbe med naturen, ikke mot
Aall tror nordmenns forestillinger om hyttelivet innerst inne handler om å komme nærmere naturen, komme inn i den.
- Da må vi være villig til å bryte noen barrierer og jobbe med naturen. Klart det kan føles litt kjipt å komme til hytta en vinterkveld og finne at innetemperaturen er bare tre grader. Men det er en del av opplevelsen. Holder vi fast ved ideen om at hytta skal bringe oss opp i komfort i forhold til hva vi har hjemme, bygger vi oss ut av naturen og fjerner oss fra den opplevelsen vi sier vi søker, å komme inn i naturen. Et enklere liv er ikke å måtte ha oppvaskmaskin på hytta, heller tvert i mot. Det er å innrette seg på lavere forbruk.
 
At utviklingen i av norsk hytteliv i så stor grad gjør hytteeieren avhengig av privatbilen, mener hytteforskeren også er en stor utfordring.
 
Kollektiv hyttetur
- Hvis hytta er vårt andre hjem, er bilen det tredje. Det på kort sikt å få folk til å slutte å kjøre bil til hytta, kan man bare drømme om. Men det offentlige har en jobb å gjøre ved å legge hyttefeltene til rette for at man kan bruke kollektive transportmidler og sørge for at det faktisk er midler som kan brukes for å komme seg dit. Når det er sagt er det mulig å bruke buss til mange hytteområder i dag, men man må kanskje skjøte på med en liten taxitur.
Familien Aall vurderte ulike alternativer da de selv skulle kjøpe hytte.
 
- Vi fattet interesse for en eldre hytte på Geilo og tenkte at dette kunne være et fint alternativ, inntil vi lenger nede i prospektet så at ideen med salget var at den gamle hytta skulle rives for å gi plass til en helt ny. Da vi hadde kjøpt hytte i Nord-Etnedal kom hyttenaboen innom en dag og sa: Du må komme på årsmøtet neste gang og stemme mot forslaget om at hyttene her skal vann og strøm. Dette var en holdning som passet oss. Jeg tror ikke det er sant at alle er ute etter hytte med varmekabel i gulvet og boblebad på terrassen, sier Carlo Aall.
 
Profil Carlo Aall
  • Forsker ved Vestlandsforsking siden 1990. I 2006 overtok han som forskingsleder.
  • Naturforvalter fra Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for Miljø og Biovitenskap) i 1987.
  • Doktorgrad ved Universitetet i Aalborg 2002 med avhandlingen "Forandring som forandrer? Fra miljøvernpolitikk til bærekraftig utvikling i norske kommuner".
  • Prosjektleder for en rekke større forskingsrådsfinansierte prosjekter.