Den foreslåtte modellen, som opprinnelig var utviklet for boliger, skulle brukes til å beregne skattegrunnlaget for fritidsboliger. Kritikerne advarte mot at dette kunne føre til kraftige og uforutsigbare økninger i skatten, særlig for eiere av eldre familiehytter.
– Dette er en viktig seier, ikke bare for våre medlemmer, men for de 2–3 millioner nordmenn som har tilgang til en fritidsbolig, sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund. Han understreker samtidig at forbundet støtter prinsippet om rettferdig skattepolitikk, men mente den konkrete modellen ville slått urimelig ut.
Forbundet har gjennom lengre tid drevet aktiv påvirkning, med både medieoppmerksomhet og direkte kontakt med myndighetene. De fryktet at en ukritisk overføring av en boligmodell til fritidsboliger ville gi tilfeldige utslag, særlig for personer som har arvet eldre hytter med lav historisk verdi.
Bekymringen er delt av flere hytteeiere. Styremedlem i Hvaler hytteforening, Knut Fougner, sier til NRK at mange har vært redde for et kraftig skattehopp.
– Flere har fryktet at skatten kunne doble seg eller mer. Det ville rammet skjevt, spesielt for dem som har arvet en eldre hytte på en attraktiv tomt, sier han.
Finansminister Jens Stoltenberg bekrefter at regjeringen ikke vil gå videre med forslaget. Arbeidet med en ny modell ble i sin tid satt i gang etter et skatteforlik i 2016, men blir nå stoppet.
– Vi kommer ikke til å fremme forslag om å endre verdsettelsesmodellen for fritidsboliger, sier Stoltenberg. Han peker på at det politiske grunnlaget for arbeidet ikke lenger er til stede.
Samtidig åpner han for at beskatning av fritidsboliger kan bli vurdert igjen senere, som en del av et bredere, tverrpolitisk skatteforlik.
Så selv om saken i denne omgang er lagt død, tyder signalene fra regjeringen på at diskusjonen om hytteskatt ikke er død.
