I disse årene har jeg vandret der sammen med min far, mor, brødre og andre slektninger, senere også med kone og barn. Barnebarn skal nå innvies i naturens frodige og mangfoldige hemmeligheter – en dag skal de føre vår felles naturarv videre.

Uforglemmelige opplevelser

Jeg kjenner området og landskapet som min egen bukselomme. Et paradis på jord – året rundt. I over 30 år har jeg jaktet elg der. Jeg kjenner hver topp – ås – myr – dal – vann og knute – bedre enn de fleste, tør jeg påstå. Jeg har til og med vadet langt ut i vannet for å hente en skutt elg som måtte hales til lands med tau. Iskaldt var det, men det gikk. Mange uforglemmelige

Hytteeiere skaper arbeidsplasser

Da min far mett av dage døde, overtok min kone og jeg hytta i Urdal. Den trengte i høyeste grad å renoveres. På min vei fra Egersund er det naturlig å ringe til Tonstad Sagbruk og be dem legge fram bestillingen på avtalt sted, svinge innom på veien til hytta og hente varene. Tror jeg handlet for omtrent 50 - 70.000 kroner der mens oppussingen foregikk. Jeg har tanker om å gjøre mer – bygge mer – handle materialer hos den lokale trelasthandleren, men mismotet sprer seg og energien mangler. For kampen mot vindmøllene er utrolig utmattende og krevende. Lite bensin på tanken betyr påfylling hos en av de to lokale bensinstasjonene og hyggelig prat med betjeningen. Aviser handles inn, pølser og brus kjøpes på vei til hytta og tilbake. Innkjøp foretas på de lokale butikkene. Godsaker til kaffen handles blant Tonstad Bakeris utmerkede produkter. Penger legges igjen – med glede. Vi skal jo på hytta, gå turer og nyte naturen. Min kone og jeg tilbringer mellom 100 og 120 dager i året på hytta. Mat og drikkevarer – det blir noen titusener hvert år – kjøpes på de lokale coopene på Gyland og Kvinlog. Vi betaler noens lønn, men gjør det med glede. Og jeg betaler mine skatter og avgifter for hytta til Flekkefjord kommune.

Bidrar til at toget fortsatt stopper

Det hender at jeg tar toget fra Egersund til Gyland, det gjør mange hyttefolk. Vi er med på at toget fortsatt stopper på Gyland stasjon. Det er viktig, eller er det noe som er enda viktigere?
Flere jeg kjenner har planer om å utvikle blant annet Krågeland-området, hvor min bestefar var fra, til nye hyttefelt. Det betyr oppdrag til de lokale tømmermenn og firmaer. En trygg jobb, mat på bordet, leveranser fra Tonstad Sagbruk og andre nærliggende sagbruk, handel i butikkene, liv og røre – men alt står i stampe – det er usikkerhet om hva fremtiden bringer.

Tror ikke noen vil kjøpe

Noen tenker på å selge og komme seg bort, men finnes det potensielle hyttekjøpere i et område som er truet av vindkraftutbygging? Jeg tror ikke det.

Et verdivalg

Henry Urdal minner politikerne i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner om at de står foran et verdivalg i de sørlige delene av Sirdalsheiene. Og spør om vindturbiner og strømindustri i fri natur skal overta, mens dørene lukkes for naturen for godt. Han lurer også på hva Sirdal sitter igjen med om noen år. Urdal spår at det bare blir noen rustne, blafrende «engler» med skit på vingene.