Vi tipper mange vil kjenne seg igjen i den vakre teksten som Terje Solberg nylig postet i facebookgruppen Hytter uten strøm. Han har gitt oss lov til å formidle tekst og bilde fra innlegget sitt.

Det er jeg som er bestefar nå

Minner fra en barndom.

Lukta av stekt bacon.

Bestemor.

Hytta.

Bacon og egg var ikke hverdagskost i min barndom.
Men så kom vi på hytta.
Bestemor og bestefar.
Barn, svigerbarn, barnebarn. Ofte mange.
Vi lå stort sett på hemsen, vi unga.
Våkna til lukta av stekt bacon.
Maten var kanskje ikke den viktigste, men ei lukt som betød ei som ville gjøre noe for oss.
Oss alle.
På tide å stå opp.
Gode minner om ei bestemor. Og en bestefar som bare ventet på å dra garna. Med den første som våkna.
Vi lærte å ro rett da. Vri årene, holde retninga.
Vi fikk høre det om vi rodde skeivt, plaska med årene eller ikke holdt riktig fart.
Det er nesten alltid egg og bacon til frokost på hytta.
Han valgte et godt sted, bestefar.
Der oppe ved Nygjerde.
For seg.
Og oss som kom etter.
Jeg lærte fjellet av bestefar.

Det er jeg som er bestefar nå.