DNA-tester «falske barnebarn» og gjør dem arveløse: Er det så lurt?

DNA-testing til noen ganske få tusenlapper er svaret, for alle er vi et direkte genetisk produkt av foreldrene våre, som igjen har arvet DNA-et sitt fra foreldrene sine. En besnærende tanke, som stadig flere gjør alvor av, men er det egentlig så veldig lurt?

Tenk dere følgende: Dere inviterer hele barnebarnflokken på hyggelig hyttetur ei helg, der dere koser dere skikkelig – griller pølser, spiller spill og står opp tidlig for å få med dere leiken på orrfuglmyra. Og så lurer dere dere til forsiktig å nappe av noen hårstrå av dem dere er farmor og farfar til, mens dere stryker dem kjærlig over håret. Og forsiktig tar vare på prøvene som dere senere sender til laboratoriet. Mens datterdøtrene og -sønnene slipper unna, for morskapet er naturligvis udiskutabelt. Eller tørker de søte små i panna med våtservietter når dere har sett hvem som har klart å bli førstemann rundt hytta – eller fjerner ørevoks med Q-tips. Dette er nemlig også gode DNA-fangere.

Det beste er selvfølgelig hvis mistanken blir avkreftet og alle barnebarna virkelig er barnebarn. Men hva hvis det motsatte skjer, og ett av dem viser seg å være plantet i feil reir? Det kan medføre svært så mye vondt blod mellom brødre og søstre, fettere og kusiner, og det er grunn til å spørre om det virkelig er verd det.

Vi må anta at det ligger kjærlighet bak når besteforeldre vil begunstige barnebarna sine. Og hva hvis det da viser seg at det er den i barnebarnflokken som klipper plenen og måker snø og som er ivrigst til å bli med farmor og farfar på hytta, som er gjøkungen? Mens den som aldri bryr seg, er deres eget kjøtt og blod.

Etter at det er blitt så lett å finne ut hvem vi biologisk egentlig er, viser det seg at svært mange av oss, kanskje så mange som én av ti, ikke har den faren vi egentlig tror. Og dermed skal vi ikke så mange ledd bakover før det mest sannsynlig er kluss i regnskapet. Det skal vi egentlig bare være glad for – ellers hadde vi rett og slett ikke vært. Så trolig er det best ikke å vite.