Finnemark i Lier

Hytta er bygget på beg av 1950-tallet og kjøkkenet er like gammelt. Kjøkkeninnredningen er hjemmesnekret av min bestefar. Innredningen består av en kjøkkenbenk med to skap og en skuffeseksjon, samt et overskap. På beg av 1980-tallet ble det lagt inn sisternevann og i den forbindelse ble det laget en oppvaskbenk. Blikkfanget i kjøkkenet er en gammel vedkomfyr som er flittig i bruk både til oppvarming og matlaging. Inntil for ca fem år siden var både tak, vegger og innredning i ubehandlet panel. Panelet hadde mørknet veldig i årenes løp, så da undertegnede tok over hytta var maling av kjøkkenet noe av det første som ble gjort. Lyse vegger og blå innredning gjorde kjøkkenet mye triveligere enn tidligere, men mangelen på skap og oppbevaringsplass er like stor. Vi har mye fint gammelt service på hytta og mitt store ønske er å kunne vise frem dette fra pene skap med glass i dørene. Hytta har jordkjeller, og nedgangen til denne er plassert i det ene hjørnet av kjøkkenet.

En god historie fra kjøkkenet:
Den påsken undertegnede var ca åtte år var vi som vanlig på hytta. I tillegg til kjernefamilien på fire, feiret også mine besteforeldre, en onkel, en tante og en noe eldre kusine påsken på hytta. 1.påskedag fikk min bestefar besøk av en god venn, en meget stille og beskjeden bonde fra Lierbygda. Vi jentene hadde den dagen fått lov til å lage "pene smørbrød" til kveldsmat. Dette var på slutten av påskeferien så noe av pålegget begynte det å bli lite av. Bl.a. kokt skinke var det kun to skiver igjen av. Men vi to jentene jobbet hardt og gjorde oss veldig flid med skivene, og resultat var et flott fat med pent pyntede brødskiver. Gjesten ble invitert til å spise sammen med oss, men beskjeden som han var takket han nei og sa han hadde med seg niste som han kunne spise. Mine foreldre syntes selvfølgelig dette var veldig dumt, og tok ikke et nei for et nei. Etter hvert lot imidlertid gjesten seg overtale, og vi benket oss alle rundt bordet. Som seg hør og bør fikk gjesten ta fø!
rst, og jeg husker fortsatt hvor spent jeg var der jeg satt og ventet på hvilken skive han ville ta. Og da han valgte en av de to skivene med kokt skinke, kom det et sukk fra meg, samt følgende utbrudd: "også akkurat det som vi hadde så lite av"!! Ikke den lureste kommentaren å komme med til en beskjeden gjest. Men alle ble mette, og vi mine foreldre fikk en søt historie å fortelle videre.