Tekst og foto: Leif Magne Flemmen post@hytteavisen.no

Den nye plan og bygningsloven har blant annet til hensikt å få bukt med den til dels liberale dispensasjonspraksisen som har vært framherskende i en del kommuner. I flere Østlands-fylker har utbyggingspresset vært stort gjennom mange år. Selv om det er gitt få tillatelser til nybygg i uregulerte områder innenfor 100 metersbeltet, legger hytteeiendommene beslag på stadig større arealer gjennom utvidelse av bygninger, bygging av brygger, terrasser, trapper og andre tiltak.

Et mer ensartet og strengere regime kommer til å gjelde fra 1. juli, selv om det hersker usikkerhet om hvordan det nye lovverket vil bli tolket og praktisert.
 
Utvidet krav om planer
- Men det blir nok ikke like lett å vinne fram med søknader om bygging av svømmebasseng og tennisbaner på strandeiendommer som ligger i 100 metersonen, sier sjefsarkitekt Torstein Kiil i Vestfold Fylkeskommune til hytteavisen.no. Hytteeiere med mer omfattende planer for sine eiendommer nær vassdrag og fjorder vil måtte regne med en strammere praksis her etter, sier han.
 
Den nye loven har ikke tilbakevirkende kraft. Dermed trenger ikke det nye lovverket å ha stor innvirkning på praksis i de kommuner som har arealplaner og reguleringsplaner i slike områder fra før. Det er det generelle kravet til planer som stresses i den loven. Der hytteeiere for eksempel i et LNF-område ganske greit fikk dispensasjon for utvidelse av for eksempel et hyttebygg, kreves det nå at slike søknader må behandles innenfor et planregime.
 
Trangere for dispensasjon
- Har ikke kommunen noen plan for det aktuelle området i strandsonen, trer byggeforbudet innenfor 100 meterssonen i kraft, sier Kiil. Det blir trangere å komme gjennom med dipensasjonssøknader, og i mange tilfeller vil søknaden nå bli tvunget til å gå veien gjennom kommuneplanen.
 
- Ofte vil det være naturlig å gjøre dette i revisjonen av kommuneplanen, som kommuner er pålagt å gjennomføre hvert fjerde år.
 
Begrepet ”Særlige grunner” har stått sentralt i mange dispensasjonssaker. Søkeren – hytteeieren – har måttet begrunne dispensasjonssøknaden, og kreativiteten har i mange tilfeller vært stor. I kommunens vurdering har en alminnelig interesseovervekt vært tilstrekkelig for å gi dispensasjon.
 
Mye kreativitet
På grunn av uklarhet om hva man skal forstå med formuleringen, utgår nå ”særlige grunner” av lovteksten. Skal det dispenseres må en såkalt kvalifisert eller vesentlig interesseovervekt være til stede for at søknaden kan bli imøtekommet. Fordelene må med andre ord være klart større enn ulempene. Kommunen kan fortsatt gi dispensasjon, men kommunens skjønn er underkastet omfattende begrensninger. Statlige rammer og mål skal tillegges særlig vekt.
 
- Hvis jeg har en 50 kvm stor hytte i et LNF-område i Vestfold som jeg nå ønsker å rive og samtidig utvide til 100 kvm. Hvordan vil saken stille seg alt etter om den behandles i under gammel eller nye planlov?
- I Vestfold ville du fått problemer. Her gjelder en øvre grense på 70 kvm i strandsonen. Ønsker du å utvide til 100 kvm, ville den uansett vært 30 kvm for stor. Men om du ønsket å utvide til 70 kvm måtte kommunen se på lovteksten. Har utvidelsen ingen betydning for natur og miljø, kan du antagelig få økt den til 70 kvm. Ligger den i sårbar natur er saken en annen. Kommer en slik søknad etter 1. juli, møter du et strengere regime enn det som har vært gjeldende til nå. Det blir ikke vanskeligere i alle situasjoner, men i en del.
 
Flere års venting
- Blir det lettere eller vanskeligere å være kommunepolitiker med den nye loven?
- Det avhenger av på hvilken side man står politisk. Ønsker du som politiker en restriktiv linje, har du fått bedre hjemler nå enn tidligere. De som ønsker å være mer imøtekommende, må nok være mer ”kreative” og kanskje bruke kommune planen og reguleringsplaner mer aktivt.
 
Den offentlige ressursbruken er i dag stor på dispensasjonssaker i strandsonen. Kiil ser ikke bort fra at kommunene vil finne det hensiktsmessig å samle sakene og behandle de under ett. Det kan bety at mange hytteeiere vil måtte vente i flere år på av avgjørelse i sin sak.
 
- Mange dispensasjonssaker er greie. De handler om mindre tiltak på eiendommen, og disse vil nok bli tatt løpende, sier sjefsarkitekt Kiil. Han mener det kan bli spennende å se hvordan det nye lovverket vil virke i praksis.