Grønn hytte etter læreboka

Milevis fra enhver kommunal infrastruktur og idémessig fjernt fra tidas moderne hyttebyer, realiserer et par telemarkinger sin rundt ti år gamle visjon om et moderne hytteliv tuftet på grønne verdier. Ved Gongevann i Nome med utsikt til den 624 meter høye fjelltoppen Luberg har de innenfor et ca 250 mål stort område regulert 19 tomter for ”øko-hytter”. Når en gravemaskin settes i arbeid med veier og tomter på Gongevann Hyttefelt, tar ikke grabben et eneste unødvendig grep i naturen. Respekt for miljø og økosystem er parolen hele veien. Hyttene som bygges her skal være selvdrevne og selvforsynte med det meste. Miljøet skal forstyrres minimalt både i anleggsperioden og siden. Hytteeierne her vil måtte stole på at sola ordner det meste.

- ”Simple living with hidden luxury” har vært en slags grunnsetning for tankene våre rundt helårshytter helt fra starten, sier Olaug Kjeldal. Hun begynte planarbeidet for ti år siden etter at hun vendte hjem fra London. Hun legger ikke skjul på at det har vært en seig kamp blant annet med kommunen. Nå derimot er interessen stor og entusiastisk både i Nome og nabokommunene for det de to gründerne har fått til.

Hans Oddvar Nordskog har brukt hele sin oppfinnerkreativitet i å skape en komplett modell for ei hytte hvor all tilgjengelig 12 volts-teknologi er tatt i bruk. Den skal fungere optimalt så å si på ”egen hånd” uten å måtte være avhengig av store installasjoner og svære investeringer i infrastruktur. Så ”grønn” er den første hytta i feltet blitt at den framstår som et lærebokeksempel og derfor vil bli brukt i undervisningen ved Høyskolen i Telemark.

- Når familien er på hytta skal de uforstyrret kunne hengi seg til rekreasjon og naturopplevelse. Gjestene her i Telemark-naturen skal kunne feriere med vissheten om at de ikke tærer på eller belaster miljøet. Men så skal de heller ikke føle at ferieopplevelsen forringes av tungvinte og kanskje gammeldagse prosedyrer, enten man skal lage mat eller gjøre sitt fornødne. Hytta er derfor smekk full av tekniske finesser. Men det skal knapt merkes at de er der. Like fullt er det all denne ”skjulte” teknologien som gjør at de ferierende kan nyte hyttelivet uforstyrret og at hytta ikke er til bry for miljøet, sier de to gründerne i Nome.

Mange har en forestilling om at ”12-volts-livet” på hytta er så primitivt at det lukter og at det betyr fravær av en del faciliteter vi anser som selvsagte. Bonden, oppfinneren, børsemakeren og jegeren i Nome bestemte seg for at han ville drepe denne forestillingen effektivt og en gang for alle.

- Det har ikke akkurat vært mangel på skepsis til det vi har holdt på med her ved Gongevann. Når folk sier ”nei, det er overhode ikke mulig”, eller ”nei, det greier du aldri”, da gir deg meg tenning og utløser mye kreativ energi. Nå kan vi trygt si at vi har fått det til, sier Nordskog.

Idéen om miljø-hytter basert på 12 volts-drift lå til grunn helt fra starten av. Derfor sto det klart for utbyggerne at alle hyttene i feltet skulle tegnes og utformes ut fra tomtenes karakter, at de skulle designes hensynsfullt i forhold til topografien og til andre hytter i feltet. Det var derfor gitt at hver enkelt av dem måtte arkitekttegnes.

- De som kjøper tomt her på feltet får altså en arkitekt med på handelen, ler Nordskog. Kunstner, gullsmed og friluftsmann Arnt Darrud fra Gvarv er en erfaren og nytenkende arkitekt som tar hensyn til tomtas utseende, nabohytter, sol, utsikt og miljø i sine praktiske og innovative løsninger, tuftet på tradisjon og velprøvde byggeskikker fra Telemark.

Siden sola betyr mye for driften av hytta, er solcellepanelet en integrert del av fasadestilen. Store vinduer åpner for at sola kan sørge for mye av oppvarmingen, i tillegg til at gjestene her skal føle at de sitter ute i naturen selv når de er inne. I veggene er det lagt inn 25cm tykk isolasjon, pluss 21mm panel ute og inne, i tillegg til vind og fuktsperre. I en slik idéhytte må det også tas hensyn til hvor de tekniske installasjonene mest optimalt kan plasseres.

Mange av løsningene som er bygget inn i den 100 kvadratmeter store hytta er standard katalogvare fra hytteleverandørene. Det spesielle er kombinasjonen av de mange mulighetene som foreligger og raffineringen. Med så mye lavspent høyteknologi er det nemlig en utfordring å gjøre det enkelt å ”starte hytta” ved ankomst og å stenge den ved avreise. Utfordringen er særlig stor vinterstid, når den overlates til seg selv og brått overfalles av 10-20 minusgrader.

- Ja, her har vært plenty med utfordringer. Men så har det vært utrolig morsomt å få det til, for det har vi virkelig, slår Nordskog fast med et tilfreds smil.

Ved ankomsten til hytta trykker man bare på noen få knapper og brytere, og så er den klar. Det samme skjer når man forlater den, og da går hytta trygt i dvale.

Den sinnrike løsningen for vanntransporten i huset er et kapitel for seg. Rørsystemet er for så vidt som i et hvilket som helst moderne bygg. Varmt og kaldt vann i dusj, servanter og kjøkkenbenk. En propandrevet vannvarmer leverer det som trengs av varmt vann i hele fritidsboligen. Vannet kommer fra en 200 liter vanntank som er bygget inn i en benk og som dekker alle behov unntatt å forsyne wc’en.

Men hva med dette småavanserte systemet når gradene innendørs blir blå og truer med å sprenge rørene?

- Det er løst på en såre enkel måte, påstår Nordskog. Det handler om å huske folkeskolelærdommen. Hevertprinsippet, ikke sant? Når du forlater hytta er det bare å vri om et par hendler, så tømmes rørene av seg selv og absolutt alt vann renner ned i gråvannsanlegget.

- Men vannlåsen da?

- Hvorfor skal vi ha vannlås, spør Nordskog tilbake. Her er da ingen lukt som stiger opp og som behøver å stenges av. Altså har vi kuttet vannlåsene. Hele systemet er altså selvdrenerende, trygt og uhyre enkelt. For alle tilfellers skyld, siden anlegget er skjult i veggene, har vi benyttet moderne rør i rør system og drenerende rør i rør skap, dersom noe allikevel skulle svikte.

Alt vann som bæres inn i hytta, kan i utgangspunktet lovlig slippes ut i et enkelt avløpsrør. For å understreke hyttekonseptets miljøprofil blir vannet likevel renset og filtrert før det siver ned i grunnen. Vann fra borehull

- Nå til dags tar vi for gitt at tilgangen på vann er ubegrenset og at et velfungerende toalett er innen rekkevidde. Det er vel en hodepine midt i ”ødemarka”?

- Nei, ingen av delene. Hyttene har rett nok ikke innlagt vann, men flere steder på feltet blir det ”bore-vann” og brønnhus. Avstanden mellom hytta og brønnhuset blir kort for alle, og fra alle brønnhusene er det nedoverbakke til hyttene. Så enten man triller vannet eller frakter det på kjelke, er det en enkel sak å hente det som trengs.

Også wc’en bruker vann og er basert på at vannet bæres i hus. Vannforbruket er imidlertid ”latterlig lite”, mener hyttebyggeren siden 25 liter vann er nok til mer enn 50 toalettbesøk.

- Vi har brukt mye tid på å finne den klosett-løsningen vi mener er best. Valget falt på Jets vakuum toalettsysyem. Dette er en løsning akkurat som den du kjenner fra flyet eller cruiseskipet. Bare 0,4 l går med i hvert skyll. Du trykker på en knapp og vips ”skytes produktet” gjennom røret opp i en lukket tank noen meter fra hytta. Denne har kapasitet til flere tusen dobesøk, så det vil ta noen år før den er full og må tømmes. Vakuumpumpa står i driftsrommet vegg i vegg med det store badet. Når tanken om noen år er full, tilkalles en tømmebil.

- Hva skjer med wc-løsningen om vinteren når hytta er helt nedfrosset?

- Klosettet får vann fra en vannkanne, som forsyner dette alene. Når det blir frost og kulde tilsetter man enkelt isopropanol i vannkannen og etter en par dobesøk er hele anlegget frostsikret. Derfor er det smart å skille vannforsyningen til toalettet fra det vann man skal benytte til matlaging og renhold. Jets-klosettet passer like godt for 12 som for 220 volt. Strømforbruket er minimalt, så her er ingen grunn til å frykte at klosettet tapper batteriet flatt.

Ved siden av sola er veden den viktigste energikilden for oppvarming. Men også propan kommer til nytte. Komfyr, kjøleskap, vannvarmer og en termostatstyrt gassovn på stueveggen drives alle av propan. Gjennom første etasje er det derfor trukket gassrørledning til alle propanapparatene, som er fastmonterte. Gassen kommer fra en utebod hvor det er bygget en installasjon for bruk av to industriflasker. I tillegg er det en ”backup” ventil til standardflaske, om dette skulle gå tomt.

- Vi bruker industriflasker for å sikre godt nok trykk siden det er mange apparater knyttet til gassanlegget, sier Nordskog. Propanen ledes gjennom et profesjonelt rør i rør-system med utvendig lufting til gasskap, for optimal funksjon og sikkerhet. Ønsker du å stå opp til ei varm hytte, sørger termostaten for at gassovnen tennes automatisk ved for eksempel 17 grader. Ovnen kan i prinsippet knyttes til et ”ring-hytta-varm”-opplegg styrt via internett.

- Propanovnen yter maksimalt 4500 kwh og ”forbruker” således mye oksygen. Avgassen er hovedsakelig vanndamp og det er derfor viktig at ovnen får tilstrekkelig luft utenfra og at vanndamp og avgasser sendes ut av rommet.

Hytta har skjult el-anlegg rikelig utstyrt med støpsler til stikkontakter, både 12 og 220 volts. Det er sjelden noen god idé å bruke støvsugeren på et 12 volts anlegg. Skal du støvsuge eller benytte verktøy som krever mye strøm, startes derfor aggregatet i kjelleren med en knapp inne i hytta. Samtidig som det leverer strøm til støvsugeren lades også batteriene. Aggregatet avgir kun ca 56 Decibel støy, som er litt mer enn en printer på kontoret, men produserer allikevel 2700W energi. Man kan velge om det skal gå på bensin eller gass. Gassdrevet er litt dyrere i innkjøp, men vesentlig rimeligere og mer miljøvennlig i bruk.

En del av hyttene i feltet vil få felles parkeringsplass. Men den som fortviler over at det kan bli tungt å bære kofferter og vann fram til hytta, kan ta det med ro.

- I en liten garasje på parkeringsplassen planlegger vi å sette en el-bil av samme slag som de som bruker på golfbaner. Denne skal lades opp av et solcellepanel og kan benyttes av hytteboerne etter behov. Således kan bagasje og forbruksartikler som er tunge å bære, fraktes til hytta uten sjenerende støy og forurensing.

- Svært mange hytter er gamle og ligger i fine fjellområder. Ja, de fineste tomtene er allerede bebygd. Med dagens teknologi kan de lett oppgraderes og bli gjort attraktive også for unge familier og folk som ønsker litt bedre komfort enn et kaldt utedo, sier Nordskog.

• 250 mål stort hyttefelt i Nome kommune. Ligger mellom Lunde og Drangedal. • Totalt 19 tomter med størrelse på ca ett mål. Mye friareal mellom tomtene. • Utviklingen av feltet er basert på idéen om at vi som hyttefolk er gjester i naturen. • Arkitekttegnede hytter tilpasset topografi, natur og andre beboere i hyttefeltet. • Hytter med høy standard, selvstendige enheter uten ”kommunal” infrastruktur. • Veier anlegges skånsomt. • En del av hyttene får felles parkeringsplass. • Vann hentes manuelt fra brønnhus/pumper i nærheten av hyttene. • El-bil står til hytteiernes disposisjon for transport av vann og bagasje til den enkelte hytte. • Selvbyggere kan om ønskelig gjøre innvendig arbeid. Utvendig ferdigstillelse av snekkere for kortest mulig anleggsperiode og minst mulig sjenanse for andre hytteboere i området. • Båtplass for alle hytter. Ønskelig at eierne bruker trebåter. • Kort vei til bla Bø Sommarland og skitrekk (Lifjell 40 minutter)

- Folk som kjøper hytte ved skitrekket glemmer hvor fælt det er der om sommeren. Fjell- og innlandshyttene utenom skituriststedene blir mye flittigere brukt. Hans Oddvar Nordskog er ikke i tvil om at hyttene han bygger sammen med Olaug Kjeldal i Nome representerer framtida i norsk hytteliv. Hytter ved sjøen brukes to-tre uker om sommeren og kanskje noen helger. Naturen i innlandet har imidlertid noe å by sine gjester sommer som vinter.

Enten hytta skal bygges i Hafjell eller ved Gongevann koster bygningen i utgangspunktet det samme. Hyttefolk som søker seg til et område som dette legger derfor andre verdier til grunn enn de som søker seg til et travelt skitrekk og den type faciliteter.

- Her handler det om å lære av naturen og leve med den. Hyttene her ved Gångevatnet vil alle ha hver sin båtplass. I vannet er det fine fiskemuligheter. Terrenget inviterer til lette og tyngre turer, alt ettersom. Fjelltoppen Luberg er et populært turmål for mange. Vinterstid kan du også være trygg for at her er nok snø til skituren, sier Nordskog. Ethvert inngrep i naturen gjøres med forsiktighet, og vi sprenger ikke en bergknatt med mindre vi virkelig må. Hyttene utformes etter tomtene og vi er opptatt av at byggene i området skal framstå helhetlig, sier Nordskog.

Når London-familien skal på ferie, setter den seg på Ryanairs fly til Torp og kjører leiebil til hytta i Nome. Den første hytta i Gångevatn Hyttefelt er nemlig kjøpt av en London-familie. Den har allerede hatt sin første ferie i den nye hytta, og store som små er ellevilt begeistret, forteller Hans Oddvar Nordskog.

- Familien bruker ikke lengre tid for å komme seg til fjellet i Telemark enn jeg vil bruke på å kjøre til Geilo. Her i Telemark kommer de til luft og natur som er helt annerledes enn det de er vant til. Hytta har ei oppstugu med store vinduer med utsikt til Gångevatnet og naturen omkring. Dette rommet bestemte de seg umiddelbart for å bruke som soverom. De vil våkne med utsikt til naturen. Vi nordmenn derimot har vel for vane å bruke et slikt utsiktsrom til tv-stue eller oppholdsrom, sier Nordskog.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE