"Vår løsning hindrer urettferdighet, den koster ikke mer og er god distriktspolitikk", uttaler Hytteforbundet i et debattinnlegg.

Dagens ordning er meget gunstig for de med store hus og sekundærboliger, mener styreleder Trond G. Hagen.

"Alle husholdninger får 5000 kWh for primærbolig per måned. Er du så heldig å ha en sekundærbolig får du en egen støtte på ytterligere 5000 kWh. Begrunnelsen er at mange sekundærboliger leies ut. Det er en god grunn. Men strømstøtten tildeles eier av boligen og staten tar for gitt at dette kommer leieboer til gode. I mange tilfeller er det imidlertid også slik at de facto hytter står registrert som sekundærbolig i stedet for fritidsbolig."

- Urettferdig

De siste månedene har Norges Hytteforbund mottatt flere hundre henvendelser fra hyttefolk som er bekymret, frustrerte og lei seg. Flere besteforeldre har gledet seg til å invitere barn og barnebarn på hytta, men er bekymret for økonomien. Folk som nylig har kjøpt hytte må revurdere familiens investering, skriver Hagen.

"Vårt forslag opprettholder en viktig tradisjon for veldig mange familier og bidrar til å styrke folkehelsen – både fysisk og psykisk – uten at det utvider kostnaden ved den ordningen som regjeringen har foreslått. En gjennomsnittlig norsk hytte er ikke et hyttepalass, men på 90 kvm. Urettferdigheten i at disse ikke får inkludert strømforbruk på hytta registrert som fritidsbolig er det vi kjemper for å rydde opp i."

Ingen luksus

Hytteforbundet understreker at de ikke ber om økt strømstøtte eller mer penger.

"Vi ber om at vanlige folk må få strømstøtte der de oppholder seg, ikke bare i primærbolig. Ifølge Store Norske Leksikon er en husholdning de menneskene som bor i samme bolig. Det er altså menneskene, ikke huset eller leiligheten som utgjør et hushold."

Nærmere to millioner nordmenn har tilgang til hytte. Ifølge Prognosesenteret har den vanlige hytteeier en helt normal inntekt. En tredjedel av dem er pensjonister.

- Det er ikke luksus, men en del av et vanlig liv for veldig mange. Nettselskapene bekrefter overfor oss at det ikke vil være noe problem å regne forbruket i fritidsboligen inn i husholdningskvoten på 5000 kWh.

Må være en m misforståelse

Hytteforbundet peker på at hyttefolk er viktige for veldig mange kommuner i distriktene.

"Når vi reiser til hytta, handler vi på den lokale matbutikken og på det lokale polet. Vi handler på møbelbutikken, på sportsbutikken, vi bruker alpinanlegg, restauranter, kulturtilbud og vi engasjerer snekkere, rørleggere og elektrikere lokalt. Menon har kartlagt hva hyttefolket betyr for handelen i Valdres. Her representerer hyttefolk rundt 40 prosent av all varehandel i regionen. Det utgjør omtrent 700 millioner kroner per år. I enkelte av butikkene utgjør hyttefolk så mye som 70 til 80 prosent av omsetningen.

Vi ber nå om at Stortinget tar inn over seg de negative konsekvensene det vil ha å ikke legge fritidsboliger inn i strømstøtteordningen. Det vil bety tap av lokale arbeidsplasser, tomme ordrebøker for entreprenører i distriktene, og hvor slik omsetning vanskelig kan erstattes.

Vi kan ikke forstå annet enn at dagens utelatelse av fritidsbolig beror på en misforståelse, og hvor man i tillegg har misforstått vårt forslag til endring av denne. Vi vil ikke utvide eller øke støttebeløp og grense, det er enkelt gjennomførbart, og det kan forhindre dramatiske sysselsettingskonsekvenser i distriktskommuner vi som hyttefolk er glad i", heter det i debattinnlegget fra Hytteforbundets leder.