Forbanna og lei
- Trenden er at stadig flere kommuner tar i bruk eiendomsskatt, både når det gjelder fritidsboliger og ordinære boliger. Jeg blir forbanna og lei meg når jeg ser det, sier Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes landsforbund.
- Gjennom statsbudsjettet gjør regjeringen stadig endringer som legger til rette for at kommunene skal benytte seg av eiendomsskatt, sier han. Han mener å se at iveren er spesielt stor i store hyttekommuner der markedsverdien på hyttene er stor.
- Det virker som om kommunepolitikerne tenker at jo mer penger du klarer å plukke av utenbys folk, jo flere stemmer får du lokalt. Det ligger en stor urettferdighet i dette, sier Refling.
Styringsiver
Et annet poeng han trekker fram, er hva slags utslag boplikten kan gjøre på eiendomsskatten.
- Mange kommuner argumenterer med at eiendommer med boplikt må takseres lavere enn fritidseiendommer, fordi eiendommer med boplikt har en lavere omsetningsverdi. Det er kommunene selv som takserer eiendommene for å fastsette eiendomsskatten. Dermed får vi en skatteoverveltning, over på hytteeierne. Noen kommuner viser en styringsiver som tar helt av, mener Refling. Han mener at mange kommuner presses hardt til å innføre eiendomsskatt.
- Kommuner som ikke utnytter sitt finansielle potensiale risikerer ikke å få skjønnsmidler fra Fylkesmannen.
Refling mener det i mange tilfeller er lite å hente på eiendomsskatten.
- Det er kommunene som sliter med verdiskapningen fra før som ofte føler seg presset til å innføre eiendomsskatt. Lokalpolitikerne burde se på hele kommuneøkonomien, i stedet for bare å se på bunnlinja. Det er ikke så mye å hente på eiendomsskatten at det er verdt det bestandig, sier han.
Og legger til:
- Men det er klart at hvis du kan skattlegge Blindleia, da begynner det å monne litt.