Kommuner vil at hytteeiere flytter og bosetter seg på hytta, men få tar steget.

Å la hyttefolket få melde flytting til fritidsboligen har vært et diskusjonstema i en langt ikke kommuner. Flere har tenkt at et slikt tiltak kunne bidra til økt bosetting. Trysil - landets nest største hyttekommune med 6.700 hytter - var blant  kommunene som var tidlig ute med å tillate bosetting på hytta. Men initiativet fra 2014 er ikke blitt noen suksess, ennå.

– Det med å bo på hytta har ikke tatt av på noen måte, sier Trysil-rådmann Jan Sævig. Bare rundt tjue hytteeiere har meldt flytting. Kommunen hadde håpet på flere. Det er vel sånn at folk velger å bo der de har mest tilknytning. De få som har bosatt seg på hytter er folk som har fått en ekstra kjærlighet til Trysil, sier rådmannen til RA.

Sigdal - Norges femte største hyttekommune med nesten 4.900 fritidsboliger - åpnet for at hytteeierne kan bosette seg på hytta for fire år siden. Men kommunedirektør Jostein Harm forteller til avisa at det har gitt bare ti fastboende på hyttene.

Laagendalsposten forteller at Nore og Uvdal også vurderer å åpne for fast bosetting på hyttene. Kommunen har pt 3.936 fritidsboliger.

– Det vil jo kunne trekke nye folk til bygda. Gi arbeidsplasser, større skatteinntekter, trekke inn kompetanse og så videre, sier ordfører Jan Gaute Bjerke til Laagendalsposten.

Samfunns- og miljøutvalget i Tinn kommune sa nylig ja til å åpne for at hyttefolk kan søke midlertidig tillatelse til å bo på hytta. Også her håper politikerne at et frieri til hytteeierne kan få noen av dem til å flytte og bidra til å øke folketallet i kommunen. Tinn har drøyt 3.300 fritidsboliger.

Går kommunestyret i Tinn inn for forslaget, blir kommunen den sjette i landet som innfører ordningen. De øvrige er foruten Trysil og Sigdal, Sogndal, Drangedal og Engerdal, skriver Laagendalsposten.