Miljødirektoratet innførte i 2023 en ny definisjon av begrepet "innlagt vann" i sin veiledning til forurensningsforskriften. Konsekvensen er at hytteeiere med større innvendige vanntanker nå kan bli pålagt å søke om utslippstillatelse. Flere kommuner har allerede vedtatt lokale forskrifter basert på den nye veiledningen.
Norges Hytteforbund sliter med å se logikken og ber myndighetene om å forklare seg.
- Når utslippsmetoden forblir uendret, hva oppnår man egentlig – annet enn mer byråkrati og økte gebyrinntekter til kommunene, spør styreleder Trond G. Hagen.
Kan føre til tvungen VA-tilkobling
Forbundet frykter at den nye definisjonen kan bane vei for fremtidige krav om tilknytning til kommunalt VA-nett. En slik tilkobling koster typisk 100.000–150.000 kroner i tilknytningsavgift til kommunen. I tillegg kommer utgifter til graving, utstyr og innvendig arbeid. Da nærmer totalprisen seg raskt 500.000 kroner per hytte.
Tusenvis av norske hytteeiere har i årevis benyttet innvendige vanntanker der vannet bæres inn. Praksis har vært at dette regnes som lovlig, siden vannforbruket – og dermed utslippet – blir vesentlig mindre enn ved innlagt vann fra brønn eller vannverk.
Krever forskriftsendring
Norges Hytteforbund mener Miljødirektoratet ikke kan endre gjeldende praksis gjennom en veileder. En slik endring må gjøres som forskriftsendring og kan ikke gis tilbakevirkende kraft.
Forbundet har sendt et brev til Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet der de krever klarhet i hva myndighetene egentlig ønsker å oppnå med den nye definisjonen.
FAKTA:
- Grense: Vanntanker over 25-30 liter kan defineres som "innlagt vann"
- Konsekvens: Krav om utslippstillatelse kostnad mello 5000-15.000 kr
- Tilknytningsavgift VA: 100.000–300.000 kriendomsskatt
- Eiendomsskatt: Øker med "innlagt vann"
- Totalkostnad med arbeid: Opp mot 500.000 kr
- Endring: Miljødirektoratet endret veiledningen i 2023
