Av Tommy C. Olsen post@hytteavisen.no

 - Det er ingen hemmelighet at i tomtefestesaken har partiene hatt svært ulike syn, men det føles likevel tilfredsstillende å få dette i havn. Å få kjøpt en tomt med 60 % rabatt er tross alt et bra tilbud, uttalte justisminister Storberget i sin innledning fra talerstolen. Han understreket at saken har en stor sosialpolitisk dimensjon siden det både for hus og hytter berører ca 1 million personer direkte eller indirekte.

– Det var maktpåliggende å rydde opp i dette etter mange år med usikkerhet, sa Storberget. Aktar Chaudry fra SV poengterte i sitt innlegg at de var opptatt av å styrke festers rettigheter, at Ap og Sv sammen hadde ønsket å unngå 40 % regelen og holde seg til en ren omregningsfaktor fra årlig festeavgift. Men underforstått var dette umulig å få til med Sp i regjering.
 
Privat eiendomsrett

Fakta

Tomtefestelovens § 37 er nå endret. Paragrafen omhandler verdifastsettelse ved innløsing av tomter.

Før: Både fester (hus-/hytteeier) og bortfester (grunneier) kunne kreve at innløsningssummen i stedet skulle være 40 % av råtomteverdien.

 

Nå: Bare bortfester kan velge mellom de to alternative måtene for fastsettelse av innløsningssum.

Dersom fester krever tomta innløst under den nye paragrafen vil grunneier kunne velge om summen skal være 25 ganger årlig festeavgift eller 40 % av dagens råtomteverdi.

Dersom fester vil løse inn tomta vil nok grunneier i mange tilfeller ønske betaling etter 40 % regelen, og prisen blir ved uenighet om råtomteverdien eller andre innløsningsvilkår avgjort ved skjønn.

Fester har en "angrefrist" på fire uker dersom skjønnet kommer fram til en pris som fester ikke er villig til å betale, men fester må i tilfelle være forberedt på å betale saksomkostningene.

For den som har konkrete planer om å kreve innløsing heretter og har et greit forhold til grunneier, kan det være en fordel å komme til enighet om en innløsningssum.

Forøvrig er lovgivningen den samme som tidligere, som betyr at festere i de fleste tilfeller er sikret at avtalen kan kreves forlenget til den sies opp av fester eller tomta blir innløst, men ifølge loven skal avgiften justeres etter endringer i konsumprisindeksen.
 
Høyres André Oktay Dahl poengterte at dette var en balansert løsning, mens FrP på sin side la vekt på fri avtalerett og at grunneiers rettigheter er viktig for partiet.
- Vi noterer oss at FrP trenger en orientering om Tomtefesteloven, og vi kommer til å jobbe med partiene frem mot valget for å klargjøre hvem som er med oss og mot oss, sier nestleder i Tomtefesteforbundet, Grete Gjertsen til Hytteavisen.
Hun noterte seg at Senterpartiet var fraværende under debatten.
– Og hvor er Venstre? Dørum var den første som tok til orde for en smertefri avvikling av tomtefesteordningen. Jeg tror vi må ta en prat med dem, sa hun, samtidig som hun beklaget sterkt at 40 % prinsippet ble vedtatt. 

 - Festeavtalen innebar at grunneier overlot tomta til fester med alle rettigheter for å bruke og bygge på, mot en årlig kompensasjon for tapt inntekt på grunnen. Avtalene ble som oftest satt til 99 år, og dette var å betrakte som et uendelig perspektiv med mulighet for regulering en gang i framtida.

Hverken grunneier eller utbygger forestilte seg at huset eller hytta noen gang skulle flyttes, sier Gjertsen

 Gamle, evigvarende avtaler

- De fleste festeavtaler ble inngått for flere generasjoner siden, som regel like etter krigen, poengterer Gjertsen. Det var lite penger blant folk, vanskelig å få finansiering og stor tilgang på arealer. Tomtene ble tatt fra lite produktiv mark, som fjellrabber og udyrkbare områder. Enten det gjaldt kjøp eller feste var prisene svært beskjedne. Men grunneier fikk en ekstra inntekt, et årlig beløp kunne gå inn i gårdsregnskapet og utløste ikke skatt slik et salg ville gjøre.