Foto: Tore Bjørnstad
De fleste av oss har sikkert anledning til å reise bort i påsken, men mangler tradisjon og kanskje praktiske muligheter til å gjøre det. Andre har hytte på fjellet eller ved sjøen som de finner vederkvegende å bruke, mens andre igjen sverger til hotellpåske der de kan komme «til duk og dekket bord». Og helt siden charterreisenes start på 1960-tallet har mange sverget til påskesol over «vaiende palmer og blått hav».
Men ikke glem at for mange er påsken også jobbetid for at resten av oss skal få fri!

Påsketogene
Blant dem som må jobbe er ansatte i Jernbaneverket og i NSB. Også i år satser NSB på å frakte påskereisende trygt fram til reisemålene. Både på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen og Rørosbanen er det satt opp ekstra kapasitet – over 22.600 ekstraseter – for å dekke etterspørselen.
Snøforholdene de fleste steder på fjellet er meget gode, og reiselivsdirektør Hilde Charlotte Solheim i HSH Reiseliv Norge sier til NTB at hotellene ser optimistisk på påsketrafikken. I lys av fin vintertrafikk fra privatmarkedet og god omsetning hos skiutstyrsforhandlerne, er det greit å få en god påsketrafikk før den meget uoversiktlige sommertrafikken tar til, sier Solheim.
Den Norske Turistforening frister igjen med nærmere 7.000 kilometer ferdig kvistede skiløyper, og foreningen har klargjort sine mer enn 450 hytter. Noen steder venter med full bemanning, mens det er kjørt proviant, gass og ved til de selvbetjente hyttene.

Borte bra
Også utleiehyttene har høysesong, og statistikk fra de siste årene viser at det er en generell oppgang, både fra norske og utenlandske leietakere.
Flere titusen trekker sørover til påskefeiring i varmere strøk – i første rekke Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote. Kommunikasjonsdirektør Lena Petersson i Star Tour sier at de ikke lenger kan oppdrive en eneste påsketur. Daglig må selskapet avvise kunder som hevder at de er snøsyke og som lengter etter sol og bølgesus i stedet for Kvikk Lunch i hytteveggen.

– Men hjemme best
Det er altså relativt få av oss som reiser på påskeferie. I fjor var det bare 16 prosent av befolkningen i aldersgruppen 16 til 79 år – eller 430.000 av oss – som drar hjemmefra. Til sammenligning var hver tredje på påskeferie på 1980-tallet.
Det var ved inngangen til 1990-årene at nedgangen i påskeferiehyppigheten kom, og årsakene er flere. Det var mer liv i byene, som nå fikk flere åpne tilbud enn før. Den ekstreme brunhetsdyrkelsen var ikke på retur, men solen kunne vel så godt skinne på oss på hjemmebalkongen, i den nærmeste parken eller på uterestauranten som ved solveggen til fjells.
Flere mennesker kom til at det ikke er flaut å være hjemme i egen bolig. Påskestemningen kan man ennå få ved å høre de smektende strykerne i Raymond Vincents «Daydream» – den melodien vi i sin tid fikk prentet inn hver gang fjellvettreglene skulle repeteres på TV – og vi kan spise marsipanegg og se og høre påskekrim på TV og i radio. (©NTB)