Rabrarbra er forresten ikke bare rabarbra, men som epler, poteter og annen frukt og grønnsaker, er det en rekke sorter, som Victoria, Spangsberg, Early sunrise, Elmsblitz, Elmsfeuer, Rosenhagen og Marshall early red.

Forskjellene går blant annet på innholdet av oxalsyre, som i verste fall kan være noe skadelig, og eplesyre. Andre forskjeller er tykkelse og lengden på stenglene, hvor stor avling de gir og hvor treene de kan ha en tendens til å bli. Enda en ting er farven. Noen er temmelige røde, noe som gjør seg godt blant annet i syltetøy.

Rabarbradag 18. juni

På Norsk hagebruksmuseum på Dømmesmoen ved Grimstad har de en stor samling på åtti rabarbrasorter, av de cirka tre hundre som fins i Norden. En god nyhet for deg som både er interessert i rabarbra og har hytte i nærheten, er det rabarbradag der søndag 18. juni.

Kan gi en bra avling også uti juli

Da er rabarbraen på topp. Den skal høstes før sankthans, sies det. Men det er et triks for å kunne bruke den seinere på sommeren også. Høst det aller meste og la den fornye seg. Da vil du etter noen ganske få uker få enda en avling uten at stilkene blir treene.

rabarbra 2
Dette blir en smuldrepai med rabarbra, som er vendt i sukker og litt potetmel. På toppen, før blandingen av smør, sukker og havregryn er lagt på, er et solid dryss kanel. I skrivende øyeblikk dufter hyttekjøkkenet av baksten som snart er ferdig i komfyren.

Mange bruksmuligheter

Det fins utallige oppskrifter på nettet. Bare på matprat.no, finner vi både supper, grøter, kompotter, paier, terter og andre kaker, shake-er, saft, ketchup og chutney, så her og på andre mat-nettsteder er det bare å velge og vrake. Så det bør være liten grunn til å la avlingen gå til spille.

Rabarbraen er sulten

Rabarbra bør få godt med gjødsel, gjerne naturgjødsel, som for eksempel kompost. Og så vil den gjerne ha både sol og godt med vann.