Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Norges lover - dommerklubbe

Retten: Samboeren mislikte at han testamenterte hytta til ett av barna. Hun ga den like godt til de to andre.

Den avdøde hytteeieren skrev i sitt testamente at ett av barna til hans samboer skulle få arve fritidsboligen hans. Men denne disposisjonen likte den gjenlevende samboeren og hennes to andre barn dårlig. Familiefeiden havnet i rettsapparatet.

Foto: Andreas Haldorsen/ Wikipedia Commons

Mens samboeren, hytteeieren, levde, hadde den gjenlevende samboeren ved flere anledninger gitt utrykk for at hun syntes mannen skjevfordelte sine verdier i testamentet. Dette hadde skapt splid i familien. Den gjenlevende samboeren ville rette opp i det hun mente var et misforhold ved å gi fritidseiendommen i gave til de to andre barna.

Spørsmålet retten måtte ta stilling til var om hun hadde adgang til dette, eller om det forelå en rådighetsbegrensning for fritidseiendommen. I så fall hadde ikke den gjenlevende samboeren anledning til å disponere over hytteeiendommen slik hun nå hadde gjort.

I strid med testamentet

Tingretten hadde konkludert med at hennes gavedisposisjon var ugyldig. Det var denne dommen som utløste anken til lagmannsretten. 

Lagmannsretten kom til at det etter en tolkning av testamentet var klart at det inneholdt en rådighetsbegrensing. Disposisjonen den gjenlevende samboeren hadde gjort ved å gi eiendommen til de to andre barna, var derfor etter rettens mening i strid med testators vilje og dermed stred mot testamentet. 

Kjent erstatningspliktige

Overdragelsen skulle nå i prinsippet reverseres. De to gavemottakerne hadde imidlertid solgt den aktuelle fritidseiendommen til Oslo kommune for 3 millioner kroner. Dette var etter at tvisten hadde oppstått. 

Lagmannsretten kom til at de ved salget hadde handlet i strid med god tro. Gavemottakerne ble dermed kjent erstatningspliktige overfor vedkommende som var tilgodesett i avdødes testament. 

 

Kilde: Lovdata