Portaler pryder en rekke innkjørsler til fritidseiendommer rundt i landet. Hyttekommuner flest regner dette som mindre tiltak som ikke skal byggesaksbehandles. Heller ikke når portalen settes rett i eiendomsgrensen med et smukt torvtak som strekker seg ut over veien og innpå naboeiendommen, kreves det byggemelding. Molde kommune satte imidlertid foten ned da Myrset hadde satt opp en portal ved familiens hytteeiendom.

Etter at byggemelding var sendt og kommunen ikke svarte innen de tre ukene som er lovens frist, st han like godt  arbeidet. Myrset mener å ha handlet i god tro og i tråd med den sedvane som er etablert på området. Kommunen har i ettertid avvist byggesøknaden og krever nå at portalen blir revet.

Sunndal: Ikke søknadspliktig. Portalen krager delvis ut over nabogrense der det er veirett.
Sunndal: Ikke søknadspliktig. Portalen krager delvis ut over nabogrense der det er veirett.

Ingen byggesaker

- Ingen av de kommuner jeg har sjekket praktiserer byggesaksbehandling av portaler. Heller ikke Kommunaldepartementet kjenner annen praksis enn at portaler regnes som mindre tiltak utendørs og er fritatt på samme linje som bygninger på inntil 15 kvadratmeter, sier Myrset til hytteavisen.no. Molde-advokaten satte seg fore å undersøke ”rettstilstanden” på området i hytte-Norge. - Jeg fant en lang rekke eksempler på portaler som ikke er blitt byggesaksbehandlet. Ingen tidligere oppførte portaler i Molde er blitt det heller. At portaler ofte bygges i eiendomsgrensen og har et tak som dels går inn på, eller krager over naboeiendommen, er også gjennomgående akseptert uten noen søknad til kommunen. Jeg undres derfor over Moldes nye praksis, sier hytteeieren.

Portaltak over nabogrensa

Hans undersøkelser blant annet i nabokommunene bekreftet at ingen portaler er blitt krevd byggemeldt. I store hyttekommuner som Oppdal og Trysil, hvor portaler iblant antar voldsomme dimensjoner, er heller ikke slike tiltak ansett som søknadspliktige. - Jeg ser at mange av disse har tak som krager betydelig ut over nabogrunn det er veirett på, sier Myrset. I en skriftlig klage til Molde kommune påpeker han at det er rettslig galt om Molde nå innfører en annen praksis enn den kommunen selv har etablert og som også er akseptert i alle de andre kommunene han kjenner til. - Min konklusjon er at det mer er regelen enn unntaket at portaler settes ved grensen og at taket krager mer eller mindre utover nabogrunn som det er veirett over. Slik sett er dette etablert sedvanerett, hevder Myrset.

Krever riving

Molde kommune mener derimot at Myrsets portal er en konstruksjon som er søknadspliktig. I og med at portalen strekker seg delvis inn på nabogrunn og at avtale om dette ikke foreligger, avviste Molde kommune å behandle hans byggesøknad. Fylkesmannen i Møre og Romsdal støttet kommunen, og mente også en portal av en slik størrelse er søknadspliktig og må vurderes etter plan- og bygningsloven. Men behandlingen av søknaden kan ikke skje før naboen eventuelt aksepterer at portaltaket stikker litt inn på hans eiendom. Siden det privatrettslige av saken ikke er avklart, vil ikke kommunen behandle søknaden og har altså besluttet at portalen må fjernes. Etter at Myrset også påklaget vedtaket til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, ble den endelige behandlingen av klagen overlatt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som altså har stadfestet den beslutning som er tatt i portalsaken. Nå gjenstår å se hva Romsdal Tingrett vil mene om saken.