Et gammelromantisk skjær hviler over laftehytta på Lisetra. Ytre sett har forsvinnende lite skjedd siden 1966. Bare et solcellepanel røper at en viss grad av modernitet har vunnet innpass. Men bortsett fra 12 volt er her ikke elektrisitet, ei heller innlagt vann. Hytta varmes på klassisk vis med ved, og snø bringes i hus for å smeltes til vann.

Solcellestrøm og biodo

- Det var en stor begivenhet da solcellepanelet kom på plass for noen år siden. Nå kan jo familiemedlemmene i det minste få ladet iPadén, ler Øystein og nevner også biodoen, utedoens avløser, som et høyt verdsatt velferdsgode. Dessuten er matlagingen blitt litt mindre krevende nå som familien tar med seg litt gass til kjøkkenbruk.

Men han anser seg ikke som fanatisk bejubler av det enkle og primitive.

- Hadde jeg ”fått kastet etter meg” en hytte med alle fasiliteter, er det ikke sikkert jeg hadde greid å stå imot. Men vi har ikke noe sterkt sug etter komfort. Tvert imot er det noe berikende ved å leve dette enkle hyttelivet, uten slike selvsagte ting som dusj og kjøleskap, sier Bache. Familien er sams i det, selv om man kunne vente at ungdommer på 14, 18 og 20 år ville fremme krav om litt mer tidsmessig standard.

Bache 3
- Jeg opplever det som meningsfylt at vi kan føre familietradisjonen på hytta i Engerdal nesten uforandret videre. Vi har det jo nesten som på sekstitallet, da hytta ble tatt i bruk, sier Øystein Bache.

«Tvungent» samvær

- Hva er det beste ved hyttelivet?

- Å dra på hytta er som en speidertur i trygge omgivelser. Opplevelsen er på alle måter forskjellig fra hverdagslivet hjemme. Her lander jeg fort i et helt annet modus enn hjemme. Ja, jeg kan sitte et kvarters tid og bare se ut i tomme lufta. I vår som i de fleste andre familier, preges det hjemlige familielivet av hverdagens travelhet, av all verdens gjøremål og aktiviteter. På hytta derimot blir vi ”tvunget” til å gjøre ting sammen. Vi quizzer, spiller kort, går skiturer og lager mat – alt i fellesskap.

Han opplever hytteturene som en reise tilbake i sin barndoms dal.

- Jeg har utrolig mange fine minner knyttet til dette stedet, sier han og forteller at det var en tante og en onkel som lokket familien Bache til Engerdal på 1960-tallet.  De leide først en seter sammen, før hyttedrømmen ble realisert et par år etter.

Alle var bilsyke

- Mor og far ble så forelsket i Engerdal at de bestemte seg for å bygge egen hytte, forteller Øystein. De satte den opp selv med kvalifisert bistand fra lokale fagfolk.

Men turen Oslo-Engerdal opplevdes iblant ganske drøy for oss ungene, minnes han.

- Jeg husker godt de ofte lange bilturene til Engerdal. Jeg ble ofte bilsyk, og lå klistret til en liten åpning i bilvinduet og prøvde å motvirke ubehaget ved suge inn frisk luft. Og turen kunne ta gudsjammerlig lang tid. Når køene var som verst, tok det seks timer - en vei! Men stemningen var likevel forbausende god.

Bache 2
- Far insisterte på at det på hytta måtte være tørrmat og proviant for tre måneder. Erfaringene fra krigsårene satt i, forteller Øystein Bache.

Eksotisk for en bygutt

- Med sånn reisetid ble det vel bare med en tur nå og da i feriene?

- Lang ifra! Mor og far fylte opp bilen og dro oss med selv i helgene, etter jobb på lørdag. Likevel husker jeg sant å si ikke disse turene som spesielt slitsomme. Og så var det alltid stas å komme hit. Dagene var mettet av opplevelser. Hytta ble bygget i et setermiljø med kyr, sauer og geiter. Et eksotisk sted for en bygutt på 1960-tallet, kan du skjønne. I bekkene fisket vi fjellaure med markstang. Ørreten var som regel godt under minstemålet, men mor skrøt hver gang av fangsten og slengte den i panna. Dessuten fikk jeg mange venner her, hyggelige gutter fra bygda som jeg rett som det er møter igjen når vi er her på hytteferie.

Øystein eier hytta sammen med søster og bror, et sameie han beskriver som helt knirkefritt.

- Vi har et strålende samarbeid om hytta. Det eneste vi har av ”formalia” er at vinter- og påskeferiene rullerer mellom oss etter en fast plan. Men den er ikke strammere enn at om det ikke passer, bytter vi innbyrdes.

Bache 4
- Jeg har kjøpt snøhøvel! Her etter måkes taket fra bakkenivå.

Å gjøre noe annet

- Felles dugnader?

- Nei, det har ikke vært nødvendig. De som bruker hytta mest gjør også det meste av vedlikeholdsarbeidet, sier han. Selv liker han godt å holde på med de praktiske gjøremålene på hytta.

- Helt fra jeg var liten ble jeg innprentet av far at å ha ferie er å gjøre noe annet. Det er en «læresetning» som sitter i. Å hugge ved og pusle med vedlikehold er derfor i høyeste grad ferie for mitt vedkommende. Morsom aktivitet, bedyrer Øystein.

Aktiv er også Søndre Hyllsjøen Hytteforening, som sørger for løypekjøring og ivaretar hytteeiernes felles interesser.

Team Bachstad til Finland

Sammen med makker Rune Gogstad er han nå klar for sin femte sesong med påskenøtter, spørreleken som engasjerer store og små nå ved påsketider.

- Dette er jo feel-good-underholdning med noe for alle aldersgrupper. Ja, det er hyggelig å registrere at nøttene er blitt en familietradisjon på linje med påskeegg og marsipan, sier nøttefabrikkanten.

Men når påsken er over er han og Rune Gogstad klar for nye eventyr i serien Team Bachstad. Tidligere har vi kunnet følge dem på deres relativt uforutsigbare reiser i Mongolia, India og Sør-Amerika.

- Nå tar vi turen til Finland og reiser fra sør til nord.

- Ikke så eksotisk denne gang altså?

- Si ikke det. Finland er et spennene land, en nabo som vi nordmenn strengt tatt ikke kjenner så godt, mye på grunn av språkbarrieren. Jeg tror dette kan bli interessant og spennende både for oss og tv-seerne, sier Øystein Bache, klar for familietur til sin barndomsdal. Blant annet må taket ryddes for snø.

- Jeg har kjøpt snøhøvel, så nå er jeg spent på hvordan det vil gå å måke hyttetaket fra bakkenivå.