Valg av bryggetype handler mest om farvannet hvor brygga skal ligge, men også om forventninger til levetid, driftssikkerhet og vedlikehold.

• I rolig farvann holder en enkel trebrygge med kraftig ramme. Brygger med stålramme tåler mer, varer lenger og er lettere å vedlikeholde. Trebrygger med sammenskrudde stålrammer får lett slark og er ikke å anbefale. 

 

• Små betongbrygger leveres. Betongen må være tett så saltvann ikke trenger inn og armeringen ruster. Armeringsjernet bør ha overdekning på minst 50 mm. Forankring

• Flytebrygger bør ligge 2-3 meter fra land, slik at de har et stykke å bevege seg på ved uvær.

• Ved splittforankring, som benyttes på de fleste brygger, går tauene fra bryggesiden og rett ut. Forankringstauene splitter seg umiddelbart og går ut på hver side.

• Fordelen med kryssforankring er at forankringstauet ligger dypere, inntil brygga, der dyptgående båter kan legge til. Belastningen i forankringsfestet fordeles over et større område. Ulempe at forankringstauene lettere kommer i berøring med hverandre og skades. Tau, lodd og kjetting

• Lengden på et forankringstau bør være 2,5 til 3 ganger dybden til moringene (ikke dybden under brygga). Er det grunt, kan dette forlenges noe.

• Lodd(ene) og slakken på tauet skal være slik at moringstau ved fjære sjø nærmer seg 90 graders vinkel.

•Moringene bør stå på bunnen med minst mulig areal, så de synker ned i sand og mudder.

• Den innstøpte bøylen skal stå i kanten av moringen, ikke midt oppå.

• Bruk lodd på moringstauet for å hindre direkte drag ved flo sjø. For tunge lodd drar moringene mot brygga.

• Seriekobles flere små lodd, får du bedre hold, og de er lettere å legge ut.

• Vekten brygga må løfte ved evt. springflo, må ikke overgå bryggas oppdrift. Holdes brygga igjen, blir påkjenningen for stor. Fortøyde båter kan i verste fallholdes under vann.

• Kjetting benyttes vanligvis der forankringen er utsatt for fysisk slitasje fra av steiner, skrot eller fjell i sjøen. Enkelte typer tauverk er sterkere, varer lengre og er rimeligere.

• Det anbefales 32 mm tau til betongbrygger, 28 mm tiltrebrygger.

• 1" sjakler benyttes til betongbrygger, 1/2" til trebrygger. Oppdrift og fendring

• På glatte pontonger fester minst mulig groe seg. Runde pontonger slipper isen lettere.

• På vinterbrygger må pontongene være helt tette eller inneholde flytemateriale.

To gode alternativ til dekke, et i furu og et i den teakliknende tresorten kirai.

• I hule pontonger som lekker dannes kondens som fryser og minker oppdrift. Hule pontonger kan ha skrukork for tømming.

• Sorte, mørke eller grå pontonger går mer i ett med omgivelsene.

• Fendringen må festes i brygga. I dårlig vær overføres store krefter fra utriggere til fendringen.

• Fendring bør være impregnert og kraftig, gjerne 3» x 6», med gjennomgående fester.Landgang, utriggere og forankring

• Landgangen skal i størst mulig grad følge bryggas bevegelser. Fest landgangen i vertikal bom, for bevegelse sideveis. Hjul i den enden sørger for at landgangen beveger seg inn og ut.

• Gangbare utriggere bør bære to voksne énmeter fra tuppen.

• Still strenge krav til feste og kvalitet. Står du på tuppen med beina på kanten, skal utriggeren ikke vippe når du vekselvis legger tyngden annenhver side.

• Vedlikehold tredekke godt. Slitasje og avfall gjør brygga glatt!

• Sørg for at billige deler ryker først.Med sterk sjakkel og tung moring kan et bryggefeste ryke.

• Utriggere bør være slik at det er lett og rimelig å skifte ut slitasjedeler, som festebolter.