Hvorfor blir fargen feil?

Sitt ikke inne og planlegg husfargen ved hjelp av små NCS-lapper, sier arkitekt og kunstner Mette L'orange. Hun peker på at en farge fort blir mer kulørsterk, men også lysere, når den forstørres opp fra en prøvelapp til en hel vegg. Derfor trenger du å prøve ut fargene i større skala utendørs, for eksempel ved å male dem på kvadratmeterstore plater.

Et blått hus kan gjøre en vinterdag enda kjøligere, på grunn av blåstikket i snøen.

Når folk synes det skurrer med fargene innendørs, kan belysningen ha skylda, sier lyskonsulent Cecilia Lefdal Gjording. - Feil lys, for lite lys og dårlig lys. Og hvorfor glemmer mange å lyse opp de fine kjøkkenskapene sine?

Det er stor forskjell på egenfargen du finner på en NCS-prøve og den opplevde fargen. Skjemaet er utviklet av den svenske arkitekten Karin Fridell Anter.

Lappene med NCS-farger fra malerbutikken framstår som små bedragere. Selv om du har sjekket dem mot fargene du fant hos et vennepar, og som du likte så godt, kommer skuffelsen: Resultatet ble noe helt annet hjemme hos deg enn det var hos dem. 

Faktum er at NCS-farger aldri lyver. Fargekodene er helt nøyaktige. Sagt på fagspråket: Egenfargen er korrekt.

Den opplevde fargen

- Men folk glemmer ofte det som er viktigere: begrepet "opplevd farge", forteller arkitekt og kunstner Mette L'orange. Hun siterer Goethe, som sa at "fargen er lysets gjerninger".

 - Det var en helt korrekt observasjon fra den tyske dikteren og vitenskapsmannen. Den NCS-fargen du finner i butikken påvirkes av mange faktorer når du tar den ut derfra. Glansgraden og overflaten det males på er to av dem. Størrelsen og formen på det som skal få farge har lurt mange: En tilsynelatende svak farge kan bli veldig sterk på en hel vegg, sier hun.

 Vi har våre innlærte referanser - hvilke farger vi synes "passer". L'orange er særlig opptatt husfarger og de mange faktorene som påvirker opplevelsen av dem. Omgivelsene fargen kommer i, er viktig. Det samme er vinkelen og avstanden vi betrakter den i, og lysinnfallet på fargeflaten.

 - Inne har vi kontroll med farger og lys. Ute har vi det ikke.

 Farget av syden

 L'orange peker på at mange nordmenn bokstavelig talt lar husene sine bli farget av syden-opplevelser.

 - Ved Middelhavet ser vi kombinasjonen av hvitkalkede vegger, nydelige blomster, knallblå himmel og ditto hav. Et hvitt hus i Norge preges av et helt annet lys. Store deler av året er landet snødekket. Vi har mye snø, og vi har den lenge. En helt grå eller hvit vegg vil fort framstå som lyseblå, slik at fasaden gir et kaldt uttrykk i et landskap som allerede er kjølig nok. Grunnen er at dagslyset generelt gir et blåstikk i fargene. Dette fargestikket kan kompenseres med litt rødt eller gult i resepten. Eller du kan velge en helt annen farge.

 Mette L'orange har reist mye rundt i Norge for å dokumentere fargebruk på hus. Hun ser at malingprodusentene ofte får gjennomslag med ulike trender. De siste årene har det for eksempel vært en tendens til å bruke mye gult på fasadene.

 - Nå ser jeg ofte gårdsbruk med gule våningshus, der det før var tradisjon for hvite hus mot den røde låven. I Oslo-området ser vi en mer mangfoldig fargestil. Vi har fått fremmedkulturelle innslag som hus med blålilla fasader, eller med sterke grønnfarger.

 Forsk på egen hånd

 L'orange vil ikke sette seg til doms over noe av dette. Men anbefalingen hennes til deg som skal male huset, er entydig:

- Utforsk mer på egen hånd. Ikke fall umiddelbart for det du finner på et fargekart. Prøv ut fargen i praksis. Du selv, eller maleren, bør stryke opp de alternative fargene på ei plate som er minst en kvadratmeter stor. Hold den opp mot veggen, både på sol- og skyggesida av huset. Bruk også tid på å undersøke hva som preger nabolaget. Setter du en god standard, får du også naboene inn i en god prosess. Da blir alle mer fornøyd med fargene i miljøet.

 Klassisk kjøkkenfeil

Innendørs er det mye enklere å styre fargene. Men også her er folk ofte misfornøyd med sine egne valg. Årsaken er at de har glemt fargenes viktigste forutsetning: riktig lys. Det sier lyskonsulent Cecilia Lefdal Gjording.

 - Den kanskje mest klassiske feilen finner jeg på mange nye kjøkken. Her er det investert atskillig i en nydelig innredning, med perfekt fargekombinasjon mellom vegg og skapdører. Problemet er at lysrørene under skapene bare viser fram den kjedeligste delen, nemlig kjøkkenbenken. De flotte skapdørene ligger i skyggen. Hele kjøkkenet ser mørkt og kjedelig ut.

 Lysrør er dessuten den minst tiltalende belysningen som finnes, konstaterer lyskonsulenten.

Lyspæra er idealet

- Rør og sparepærer ødelegger fargene i et interiør. Den ideelle lyskilden er den gode gamle lyspæra, som gir et varmt og klart lys. Den karakteren er beholdt i halogenpærer. Den gode løsningen består ofte i en variert belysning med slike pærer satt i system. Kombinerer du med dimmebrytere i alle rom, har du både lys til rundvask og støvsuging, og muligheten for et romantisk lavbluss.

Indirekte farger

Cecilia Lefdal Gjording liker spotbelysning godt, men advarer mot å bruke det ukritisk.

 - I et hvitt rom med svart teppe vil et lys rett i gulvet gi inntrykk grått tak. Et rødt gulvbelegg gir rosa tak. Og vær skeptisk til ubehandlede trevegger: de mørkner, og sluker mer lys for hvert år som går. Mette L'orange og Cecilia Lefdal Gjording er enige om dette: Å tenke farger og lys er til sjuende og sist en ekspertjobb.

 Du kommer et godt stykke på vei med å bestemme deg for hva slags inntrykk du vil at boligen din skal gi. Men en arkitekt eller en kunstner som kan farger, og en lyskonsulent, kan spare deg for mange og kostbare farge-ergrelser senere. To-tre timers arbeid er nok. Prisen burde ikke avskrekke noen: regn med en timesats fra 600 til 1000 kroner. Feil farger og lysarmaturer koster mye, mye mer - både i form av penger og ergrelse. Og kjøkkenskap som er blitt borte.

 Tre rare fargefenomener

 Metameri, Purkinje-effekten og Kruithof-kurven er tre lysfenomener som kan gjøre noe med fargene i hjemmet ditt.

Metameri oppstår når to overflater som har samme farge i én belysning, men framstår som forskjellige i en annen. Fargetemperaturen i lyset, materialet du har malt på og selve NCS-koden kan gjøre at ei ståldør og murveggen ved siden av framstår som helt ulike, selv når de er malt med nøyaktig samme maling.

Purkinje-effekten er oppkalt etter den tsjekkiske forskeren Jan Evangelista Purkyne. I skumringen oppdaget han at blåfarger blaffet opp og ble veldig klare, mens rødfarger ble helt mørke. Forklaringen er at øyet vårt ser grønnblått best når det er lite lys. Effekten kan du selv utnytte med små, blå detaljer på og rundt huset ditt.

 Kruithof-kurven: Hvis selve lyskilden er veldig sterk eller svak påvirker det fargene. Fenomenet er blant annet testet i kunstmuseer med svak belysning, der testpersoner viser seg å foretrekke gulere lys når det er svakt, fordi de da oppfatter det som naturlig dagslys.

Tekst: Lars Aarønæss/ifi.no
Foto: Lars Aarønæss og Mette L'orange/ifi.no

www.ifi.no