En viktig årsak til testingen var at de antikvariske ovnene har kulturhistorisk verdi. Men samtidig har det vært en oppfatning at de er verstinger både når det gjelder utslipp og energieffektivitet.

De fire ovnstypene som ble testet, er kasseovn, bjørnovn, sylinderovn og etasjeovn.

Dårligere, men ikke så verst

Virkningsgraden for de fire ovnene ble målt til fra 73 til 81 prosent, noe som altså er mye bedre enn ventet og som moderne ovner. De som konstruerte disse ovnene i sin tid, var nok opptatt av å utnytte veden best mulig. Ovner etter 1940 og før moderne, rentbrennende ovner, kommer imidlertid dårligere ut.

Og når det gjelder partikkelutslipp kom forskerne til at dette lå rundt 5,3 ganger høyere enn snittet av utslippene fra alle godkjente ovner i Norge mellom 2012 og 2017 og omtrent 20 ganger høyere enn utslippet fra den beste ovnen. Dette kan kanskje virke mye, men når vi leser at det bare er cirka 1.8 ganger høyere enn de 10 dårligste ovnene godkjent i hele perioden mellom 1998 og 2017, er det ikke så verst.

Fyr riktig

Ifølge rapporten har alle de testede ovnstypene potensial til å kunne bli godkjent etter dagens krav på 10 g/kg utslipp ved å gjøre noen mindre inngrep for å optimalisere forbrenningen. Ett av disse grepene er å forbedre den innvendige isoleringen, et annet å snevre inn brennkammeret slik at det ikke kan fyres med lengre ved enn 30 centimeter.

Forskerne oppfordrer også til å bare bruke tørr ved, tenne opp fra toppen og fylle brennkammeret til maksimum halvparten av høyden. Og så gjelder det å ikke lusefyre. – Fyr hardt med lengre tid mellom hvert ilegg, oppfordres det. Og akkurat disse rådene gjelder jo også for å få mest mulig ut av moderne ovner.